Slankereklamens tynne påstander
Vi kan knapt klikke inn på en nettside eller bla oss gjennom et magasin uten å lese om produkter som skal trylle bort femten kilo på et blunk. Men har produktene egentlig den påståtte effekt?
HAR DU LIGGET i dvale gjennom sommeren, men med forsetter om å avrunde høsten noen kilo lettere, kan det være fristende å hoppe på enkle og raske løsninger i form av slankemidler som ifølge reklamen skal fjerne flesket ved noen svelg.
«Få tilbake idealvekten», «Slank vekk 10 kg på 6 uker». Nushape, Nu form, BioT, Opuntia Pluss, Noka dietten, GO og CLA er noen av produktene du kan få tilsendt med fire ukers gratis prøvetid.
Vi leser om Camilla i Klæbu og Ragnhild i Rygge som mistet 10-12 kilo på få uker, fikk fornyet energi og rett og slett følte seg som nye personer etter «klinisk dokumenterte» slankeprodukter.
Annonsene fremstilles som historier fra virkeligheten. Men hvor reelle er personene som stiller i reklamen med sine «jeg ble et nytt menneske – energisk, og slank etter fire uker»- fraser?
Aller først spør vi professor i ernæring Christian Drevon. Ifølge ham er slankeproduktene som oftest verken klinisk dokumentert eller har noen effekt.
Juks
- Det er bare tøv. Faktum er at medikamenter som til og med er godkjent for bruk under optimale omstendigheter, og fås gjennom resept beregnet på de med stor fedme, har liten effekt, maks 5-10 prosent, sier Drevon.
Han påpeker problemet med at stadig flere produsenter lanserer såkalte slankemidler av luguber karakter.
- Reinspikka bløff. Massereklamen av slankemidler er et typisk eksempel på moderne mediekommunikasjon med det resultat at mennesker som er lett påvirkelige med liten innsikt og minimal forståelse av mat, helse og kropp, hopper på det ene og andre trikset med feite oppskrifter.
Påstanden blir beviset, samtidig som allmennkunnskapen er minimal. Jeg vil innstendig hevde at det er tull alt sammen, sier Drevon.
- Hva med eventuelle bivirkninger?
- Preparater fra blant annet planter, kan klart ha bivirkninger. Helsekostprodukter som ikke har noe med helse å gjøre, kan i verste fall føre til dødsfall. Virker det, så bi-virker det også. Annonsørene utnytter rett og slett at mennesket er så enkelt anlagt at det ikke stiller seg kritisk til noe med påstått god effekt.
Lovlig reklame
Partner i advokatfirmaet DLA Piper Cecilie Haavik som er spesialist i medie- og markedsjus, hevder reklamene er i pakt med loven.
- Med mindre de kategoriseres som legemidler, er det tillatt å markedsføre slankemidler på linje med andre lovlige salgsprodukter. Men markedsføringen må ikke være uriktig eller villedende, verken i form av forventede resultater etter bruk, eller hvilke tester som er utført når det gjelder produktet, sier hun.
- Klinisk dokumentert og ’revolusjonerende forskning’, er ikke det både uriktig og villedende, samt på grensen til å kategorisere produktene som legemidler?
- Det kommer an på om det faktisk foreligger kliniske undersøkelser som dokumenterer positiv virkning, og om det ligger forskning til grunn for produktet som viser gjennombrudd på området. Hvorvidt noe skal kategoriseres som legemidler, avgjøres utelukkende av legemiddelforskriften og Statens legemiddelverks tolkning av bestemmelsen, sier Haavik.
Og i Legemiddelverket er de skeptiske. Avdelingsoverlege Steinar Madsen har fulgt godt med på segmentet som omhandler reklame og markedsføring av slankemidler på postordre.
Kan inneholde vanndrivende stoffer
- Det er et usedvanlig grumsete felt. Annonsørene kommer med alle mulige påstander. Når vi begynner å sjekke ut, er det ofte bare lureri. Og etterlyser vi forskning, er det ikke foretatt noe i det hele tatt. En del av det du kjøper på internett, kan også inneholde legemidler som rett og slett kan være skadelige og farlige. En forklaring på store vekttap over kort tid er vanntap, og vi har lurt på om noen produkter kan inneholde vanndrivende stoffer. Påstandene om kiloene som raser av, er i de fleste tilfeller usant.
Camilla Hitterdal fra Klæbu er trofast bruker av slankepulveret GO og hevder ifølge reklamen, at hun gikk ned 12 kilo på ti uker.
Forbrenning
- I en kilo fettvev er det om lag 7000 kilokalorier. Et vekttap på 12 kilo fettvev, tilsvarer omkring 84 000 kilokalorier, sier Madsen.
For å forbrenne 84 000 kilokalorier, må du for eksempel løpe en time pr dag over en 10-ukersperiode.
- Det metter
Hitterdal har drukket pulver istedet for å løpe maraton. Og hun hevder derimot det har gitt resultater.
- Jeg drikker det hver morgen til frokost. Har aldri vært noe utpreget frokostmenneske, men dette gir en knallstart. Pulveret blandes i vann som en måltidserstatter. Og det metter, forteller Hitterdal.
- Og du får ikke betalt for å si dette?
- Nei, jeg ønsket selv å stille i reklamen med bilde for å fortelle om resultatene, hevder trettifemåringen. Hun tror ikke dette nødvendigvis kun gjelder GO-produktet.
- Utfordringen er å være konsekvent, kutte småspising og jobbe for å holde seg der man er, sier Hitterdal.
- Frokost
Ifølge daglig leder i GO, Knut Nilsen, ble produktet i utgangspunktet produsert som et frokostmåltid, ment for dem som ikke rakk å spise frokost.
- Det var ikke tenkt som noe slankemiddel.
Men da Camilla Hitterdal bestilte hundre porsjoner om gangen, ble vi nysgjerrige og spurte hvorfor. Hun fortalte at hun brukte det for å gå ned i vekt. Vår hensikt var ikke å bruke det som slankeprodukt, men som frokostmåltid, hevder han.
- Camilla Hitterdal gikk ned 6 kilo på de første 14 dagene, og totalt 12 kilo på 10 uker. Og det er denne 10-ukerskuren vi kaller for «Camilla-metoden». Hun varierte fra uke til uke hvor mange måltider hun erstattet.
- Kan dere dokumentere resultatene og innholdet i produktet?
- Nei, vi gir ikke ut noen dokumentasjon på vekttap. Det er fordi produktet vårt kun er sammensatt ernæring. Det er måten man bruker det på som kan gi vekttap. Derfor kaller vi Camillas bruk en «metode». Man kan oppnå akkurat samme resultat ved å spise vanlig mat, så det er ikke noe «hokus pokus» med produktene våre. Realiteten er at du skal være dyktig og kunnskapsrik hvis du skal klare å sette sammen et kosthold som er like variert og rikt på all næringen med vanlig mat. Samtidig som det antakeligvis ville blitt både dyrt og tidkrevende. Dette er derfor et godt og økonomisk alternativ. Vi selger kun direkte fra oss som produsent og benytter ikke noe nettverk, sier han.
Bildebank
Nilsen mener videre at «annonser med liksomhistorier for å fremme slankebudskap, er blitt et problem i bransjen».
- De dominerer postordrebransjen. Svært ofte griper de fatt i bildebanken og kjøper et bilde som de deretter gir kallenavn. Få produsenter er tjent med klinisk dokumentasjon, sier han.
Ifølge spesialist i medie- og markedsjus Cecilie Haavik, er det ikke tilstrekkelig å opplyse om at produsenten har foretatt forskningen, og at dokumentasjonen ligger i utlandet.
- Påstås klinisk forskning, må forskningsrapporter kunne fremlegges, og påstås det vektreduksjon, må det fremskaffes troverdig dokumentasjon med et visst vitenskapelig nivå, sier Haavik.
Markedsføringsloven
Ifølge den nye markedsføringsloven som trådte i kraft 1. juni, skal påstander i markedsføring i form av egenskaper og virkning, kunne dokumenteres. Det innebærer at annonsørene skal ha dokumentasjonen klar når markedsføringen trer i kraft.
En annonsør som markedsfører slankemidler med opplysninger om at noe er klinisk dokumentert, at det foreligger forskning til grunn for produktet, eller at produktet fører til redusert vekt, bør dermed ha dokumentasjonen klar fra tidspunktet markedsføringen starter.
- Den nye loven er ikke nødvendigvis strengere enn den gamle. De samme krav om korrekt og ikke-villedende reklame gjaldt tidligere også. Men dokumentasjonsplikten innen 48 timer og retten til selv å ilegge gebyrer, vil føre til mer effektiv oppfølging av loven fra Forbrukerombudet, sier Haavik.
