Fibromyalgi er en av de revmatiske lidelsene som rammer flest i Norge. Om lag 150.000 nordmenn lever med diagnosen.
“Mine usynlige smerter” en en film om hvordan det er å leve med fibromyalgi.

En innleggelse på psykiatrisk avdeling påvirker ikke bare pasienten, men hele dens familie. I denne filmen får vi se hvordan Sørlandet Sykehus arbeider med familiesamtaler for å fange opp barna til de psykisk syke. Vi møter familieterapeut ved SSHF Gunnar Eide, og den danske familieterapeuten Karen Glistrup, samt flere barneansvarlige ved post 6.1 ved Sørlandet Sykehus, Kristiansand.

Det vil bli lettere for pasienter å få dekket utgifter til behandling i utlandet med forskriften om ny refusjonsordning som Helse- og omsorgsdepartementet i dag sender på høring. Ordningen vil omfatte helsehjelp utenfor sykehus og vil gjelde alle EU/EØS-land.

Refusjonsordningen vil innebære økt valgfrihet for pasienter når det gjelder hvor de vil motta såkalt ”ikke-sykehusbehandling”, det vil i hovedsak si behandling utenfor sykehus. Dette vil omfatte blant annet behandling hos lege, fysioterapeut, psykolog, kiropraktor og tannlege i den utstrekning slik behandling dekkes av det offentlige i Norge, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Read the rest of this entry »

Ved 24 timers EEG-undersøkelse får barnet elektroder festet til hode. Disse holdes på plass med en hette, og signalene lagres i en boks barnet må ha med seg det døgnet undersøkelsen varer.Ved 24 timers EEG-undersøkelse får barnet elektroder festet til hode. Disse holdes på plass med en hette, og signalene lagres i en boks barnet må ha med seg det døgnet undersøkelsen varer.

For mange er urtebaserte kosttilskudd nyttig for å ta vare på helsen. Bruken av urtebaserte kosttilskudd er stadig økende. Tall fra Bransjerådet for naturmidler viser at markedet har vokst gjennom mange år. Urter har til alle tider vært en naturlig del av kostholdet og folkemedisinen, men dessverre er det også en økning i uheldig bruk.

Det finnes mange eksempler på at produkter har gitt alvorlige bivirkninger og akutte forgiftninger. Mange urter kan motvirke eller føre til for høye nivåer av andre samtidig brukte legemidler. Økt kunnskap blant forbrukere er viktig for sikker bruk.

Nå går Mattilsynet, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Regionalt senter for legemiddelinformasjon (RELIS) og Giftinformasjonen ut og advarer mot ukritisk bruk og uforsvarlig oppbevaring. Read the rest of this entry »

Det viser et forsøk med til sammen 3500 norske kvinner i alderen 20-24 år.

I løpet av en ettårsperiode fikk kvinner 20-24 år i kommunene Tromsø og Hamar tilbud om gratis hormonell prevensjon. Prosjektet er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Forskningsprosjektet ble avsluttet i desember 2009– og resultatene til helseforskerne ved SINTEF er klare:

Abortraten ble halvert i forsøkskommunene. Og kvinnene var svært fornøyd med å få denne typen prevensjon gratis, ifølge prosjektleder og forskningsleder Anita Øren ved SINTEF.

Abortratene øker på landsbasis
I 2002 fikk norske unge kvinner i alderen 16 til 19 år tilbud om gratis hormonell prevensjon. Fremover falt abortraten kraftig og nådde bunnen i 2005. Fra 2006 da myndighetene endret ordningen med å innføre en egenandel på hormonell prevensjon, økte antallet svangerskapsavbrudd i aldersgruppen igjen. Siden den gang har antallet svangerskapsavbrudd blant kvinner i alderen 16 til 19 år økt for hvert år.

Det er kvinner i aldersgruppen 20-24 år som har den høyeste abortraten, og den har steget jevnt de siste årene. Undersøkelsen viser at når kvinner i denne aldersgruppen også får tilbud om gratis prevensjon, reduseres abortratene.

Ga mer kontinuerlig bruk
Resultatene viser at norske kvinner er flinke prevensjonsbrukere. Hele 93 prosent oppgir at de har brukt hormonell prevensjon i løpet av livet.

Studien viser at antallet kvinner som brukte hormonell prevensjon generelt ikke økte under forsøksperioden. I forsøkskommunene hvor kvinnene fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon, brukte kvinnene imidlertid prevensjon langt mer kontinuerlig – dvs. hadde færre pauser i bruk.

Kvinnene i studien oppgir gratis hormonell prevensjon som et viktig årsak til kontinuerlig bruk. Kvinnene selv sier at de gjerne dropper prevensjon når de har dårlig råd, sier Øren. Forskerne har også undersøkt uthenting av hormonell prevensjon fra apotekene i de aktuelle kommunene blant kvinner 20-24 år i perioden både før og under tilbudet om hormonell prevensjon. Tallene viser tydelig at brukere av hormonell prevensjon hentet ut prevensjon oftere i gratisperioden.

–Tilbud om gratis hormonell prevensjon gir ikke nødvendigvis flere, men ”flittigere” brukere av hormonell prevensjon, sier Øren. Hvis målet er å redusere antall svangerskapsavbrudd, viser prosjektet at tilbud om gratis hormonell prevensjon kan være et virkningsfullt tiltak. Dette er dessuten i tråd med hva kvinnene selv sier de ønsker, sier forskeren.

Doblet bruken av langtidsvirkende prevensjonsmetoder
I forsøkskommunene med gratis prevensjon økte bruken av langtidsvirkende prevensjon – som hormonspiral og p-stav/implantat til over det dobbelte. Dette er prevensjon som virker kontinuerlig i tre til fem år og har den beste beskyttelse mot uønsket graviditet. Som en engangsinvestering oppleves disse metodene imidlertid som et dyrere alternativ enn for eksempel p-piller.

- Kvinnene selv sier de er svært fornøyde med å få frihet til å velge type produkt uavhengig av pris, sier Øren.

Fakta om prevensjonsstudien:

* Forsøkskommunene var Tromsø og Hamar, kontrollkommunene var Bodø og Porsgrunn.
* Kvinner 20-24 år fikk i forsøkskommunene tilbud om gratis prevensjon fra mai 2008 til mai 2009
* Det ble sendt ut en spørreundersøkelse før forsøksperioden begynte, og etter den var ferdig, til kvinner 20-24 år i alle fire kommuner.
* Typer prevensjon som inngikk i tilbudet var p-piller, mini-piller, p-sprøyte, p-plaster, p-ring, p-stav, implantat, hormonspiral og kobberspiral
* Det er kvinner i alderen 20-24 år som tar flest aborter per år i Norge

Les mer om studien på www.sintef.no/prevensjon

I denne filmen kan du se hvordan du bruker en Diskus.

Det er komplisert å behandle rusmisbrukere. Ofte er misbruket kombinert med både psykiske og somatiske lidelser. Derfor trengs det innsats fra ulike fagmiljøer, og ansvarsgrupper opprettes rundt misbrukeren slik at den skal få hjelp til å ta de riktige valgene.

Hvordan behandles en depresjon? Fastlege Odd Tjøstvedt og psykolog Mariann Stadler forklarer.

Hvis du er rammet av en depresjon er det noen ting du selv kan gjøre for å lette på sistuasjonen. Fastlege Odd Tjøstvedt og psykolog Mariann Stadler kommer med gode råd.