47 prosent av jenter som bruker p-piller vet at blodpropp er en bivirkning, men over halvparten kjenner ikke til noen av symptomene. – Rask behandling er viktig ved blodpropp. For å oppnå dette, må jenter som bruker kombinasjonspiller vite hvilke symptomer som gir mistanke om blodpropp, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket.

I en undersøkelse Norstat har gjennomført på oppdrag fra Legemiddelverket sier hele 47 prosent av de spurte jentene mellom 16 og 30 år at de har opplevd bivirkninger av p-pillen. De hyppigste bivirkningene er vektøkning, humørforandringer og blødningsforstyrrelser.

Hortemo understreker likevel at de fleste bivirkningene ved bruk av p-piller er ufarlige og går over etter kort tid.

- For alle jenter som starter med kombinasjonspille er det viktig å vite at risikoen for blodpropp er størst de første 6-12 månedene etter oppstart. Derfor anbefaler vi at unge jenter ikke tar unødvendige pauser og skifter merke for ofte. Hvis du blir syk og må til lege eller sykehus, pass på å fortelle legen at du bruker p-piller, opplyser Hortemo.

Redd for å legge på seg
Undersøkelsen bekrefter at mange jenter er redd for å gå opp i vekt når de begynner med p-piller.

- Frykten er overdrevet. Gjennomsnittlig vektoppgang er mindre enn en halv kilo, sier Hortemo.

P-PillePia
For å informere og øke kunnskapen hos unge jenter, starter Legemiddelverket kampanjen ”P-PillePia”, på Facebook og blogg.no.

- Målet er å gi unge jenter et realistisk bilde om bruk av p-piller og risiko for bivirkninger, sier senior kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Giil.

Rundt 500 000 jenter i alderen 16-30 år har profil på Facebook og mange er aktive bloggere.

- Vi ønsker ikke å skremme unge jenter fra å bruke p-piller, men gi dem økt kunnskap om symptomer på blodpropp, som er den mest alvorlige bivirkningen. Kampanjen lanseres både på Facebook og på blogg.no slik at jentene kan stille spørsmål til våre fagfolk, sier hun.

For mer informasjon sjekk: http://ppillepia.blogg.no/ og www.facebook.com/ppillepia

Dengue eller Denguefeber er en virussykdom som finnes i tropiske strøk. Sykdommen kalles også «breakbone disease», og det navnet kommer av den sterke smerten som ledsager sykdommen.

Dengue er en vektorbåret sykdom, det vil si at den blir spredt fra en enkelt smittekilde. For Dengue er vektoren mygg av Aedes familien, da hovedsakelig Aedes aegypti og Aedes albopictus. Sykdommen skyldes et virus som heter Denguevirus av Flaviviridaevirusfamilien. Det finnes fire ulike serotyper av viruset. Dersom en har ervervet immunitet mot en serotype beholder en vanligvis den livet ut, det gir imidlertid ikke immunitet mot andre serotyper. Dengue forekommer ikke i Norge.

Dengeue gir hurtig innsettende høy feber, sterke smerter i armer og bein, sterk hodepine og en rekke andre symptomer. Dengue har vanligvis et ukomplisert forløp, og går over av seg selv i løpet av 14 dager. Det finnes i dag ingen behandling for selve sykdommen, og behandlingen retter seg mot å lindre symptomene.

En sjelden komplikasjon er Dengue hemoragisk feber (DHF) som vanligvis rammer barn i endemiske områder. For å kunne utvikle DHF må en tidligere vært smittet av en annen serotype av viruset. Også voksne kan bli rammet, men det er langt sjeldnere. DHF kan utvikle seg til Denguesjokk. Både DHF og Denguesjokk er potensielt livstruende, spesielt for barn, heldigvis er det sjeldne tilstander.

Se også Robinson-deltakere må i isolasjon etter feberutbrudd

kilde

Hjerteinfarkt kan av og til inntreffe under sterkt arbeidspress, eller med utilstrekkelig surstofftilførsel. Slik kan ekstremt fysisk anstrengelser, intens snømåking, skyving av bil eller sex resultere i hjerteinfarkt. En amerikansk undersøkelse viste at svært mange med hjerteproblemer var redde for å ha sex, fordi de rett og slett tror det kunne ta livet av dem.

- Det er ikke bare pasienten selv som tror det, men også partneren deres, skriver vg.no.

Folk som har hatt slag eller hjerteinfarkt frykter gjerne at de skal få et nytt anfall hvis de har sex, og at de i verste fall skal omkomme. Tallene viser at faktisk utløser seksuell aktivitet kun 1% av alle hjerteinfarkt. Så redselen for å få et nytt infarkt for de aller fleste overdrevet. Har du et kontrollert blodtrykk, ikke alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og det er over 3 måneder siden et eventuelt hjerteinfarkt, har du liten risiko for å få infarkt ved seksuell aktivitet.

Konkrete råd når dere skal ha sex

* Velg den tiden av døgnet du er mest avslappet
* Vent et par-tre timer etter et større måltid med å ha sex, slik at kroppen får fordøyd maten først
* Det er også lurt å vente et par timer etter et varmt bad
* Finn et sted som er rolig og hvor dere ikke blir avbrutte
* Dersom du bruker medisiner, ta disse først

Hva er egentlig et hjerteinfakt?

Hjerteinfarkt (Infarctus cordis, hjerteattakk, myokardieinfarkt) er en sykdomstilstand som oppstår når blodforsyningen til deler av hjertet forstyrres. Den påfølgende oksygenmangel forårsaker skade og mulig død av hjertemuskulatur. Viktige risikofaktorer for utvikling av hjerteinfarkt er fremskreden alder, røyking, høyt LDL (farlig kolesterol) og lav HDL (bra kolesterol), diabetes og fedme.

Hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Over 90 % overlever et akutt hjerteinfarkt. Blir en innlagt på sykehus, er sjansene gode. Jo yngre den rammede er, jo bedre er prognosen.

Et hjerteinfarkt er et livstruende medisinsk nødstilfelle som krever umiddelbar inngripen fra medisinsk personell. Transport må skje med ambulanse til sykehus for videre behandling og overvåkning. Avansert hjerte- og lungeredning må være tilgjengelig både før og under transport og i sykehuset. Jo mer tid som går før medisinsk hjelp oppsøkes, jo mer sannsynlige og alvorlige blir permanente skader på hjertet, og jo mindre sannsynlig blir sjansen til å overleve. Det første døgnet etter symptomdebut gir størst fare for dødsfall.

Hjerteinfarkt er en alvorlig sykdom, som er av de hyppigste årsakene til død hos begge kjønn på verdensbasis.

Hovedsymptomet ved hjerteinfarkt er vanligvis sentrale brystsmerter, hvilket gjelder i 2/3 av tilfellene. Smerten blir ofte beskrevet som et intenst trykk («som en elefant sitter på brystkassen»), det kan også kun være et mildt trykk, eller skarp eller stikkende smerte. Smertene kan stråle ut i skulderpartiet og/eller armene, nakken eller ryggen, og kan være lette, moderate eller alvorlige. Ledsagende symptomer kan være kvalme, oppkast, tungpust, svette, hjertebank og svimmelhet. Jo flere symptomer som er tilstede, jo mer sannsynlig er diagnosen hjerteinfarkt. Hos kvinner kan symptomene være mer diffuse og atypiske. Hjerteinfarkt varierer meget i alvorlighetsgrad. Ikke alle hjerteinfarkt blir oppdaget av de som rammes, eller av veltrent helsepersonell.

Førstehjelp
Ettersom hjerteinfarkt er en vanlig medisinsk nødtilstand, så inngår ofte en beskrivelse av de vanlige tegn og symptomer ved kurs i førstehjelp. Generelle akutte behandlingstiltak er:

* tilkalle hjelp (lege, ambulanse) så tidlig som mulig.
* gi aspirin/acetylsalicylsyre/ Dispril (300-500 mg), som hemmer dannelsen av ytteligere tromber.
* være parat til å utføre hjerte- og lungeredning ved arytmier eller hjertestans.
* En infarktpasient bør ha maksimal hvile og ro, så han bør absolutt ikke gå selv.

kilde: lommelgen.no. wikipedia

Fibromyalgi er en av de revmatiske lidelsene som rammer flest i Norge. Om lag 150.000 nordmenn lever med diagnosen.
“Mine usynlige smerter” en en film om hvordan det er å leve med fibromyalgi.

En innleggelse på psykiatrisk avdeling påvirker ikke bare pasienten, men hele dens familie. I denne filmen får vi se hvordan Sørlandet Sykehus arbeider med familiesamtaler for å fange opp barna til de psykisk syke. Vi møter familieterapeut ved SSHF Gunnar Eide, og den danske familieterapeuten Karen Glistrup, samt flere barneansvarlige ved post 6.1 ved Sørlandet Sykehus, Kristiansand.

Det vil bli lettere for pasienter å få dekket utgifter til behandling i utlandet med forskriften om ny refusjonsordning som Helse- og omsorgsdepartementet i dag sender på høring. Ordningen vil omfatte helsehjelp utenfor sykehus og vil gjelde alle EU/EØS-land.

Refusjonsordningen vil innebære økt valgfrihet for pasienter når det gjelder hvor de vil motta såkalt ”ikke-sykehusbehandling”, det vil i hovedsak si behandling utenfor sykehus. Dette vil omfatte blant annet behandling hos lege, fysioterapeut, psykolog, kiropraktor og tannlege i den utstrekning slik behandling dekkes av det offentlige i Norge, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Read the rest of this entry »

Ved 24 timers EEG-undersøkelse får barnet elektroder festet til hode. Disse holdes på plass med en hette, og signalene lagres i en boks barnet må ha med seg det døgnet undersøkelsen varer.Ved 24 timers EEG-undersøkelse får barnet elektroder festet til hode. Disse holdes på plass med en hette, og signalene lagres i en boks barnet må ha med seg det døgnet undersøkelsen varer.

For mange er urtebaserte kosttilskudd nyttig for å ta vare på helsen. Bruken av urtebaserte kosttilskudd er stadig økende. Tall fra Bransjerådet for naturmidler viser at markedet har vokst gjennom mange år. Urter har til alle tider vært en naturlig del av kostholdet og folkemedisinen, men dessverre er det også en økning i uheldig bruk.

Det finnes mange eksempler på at produkter har gitt alvorlige bivirkninger og akutte forgiftninger. Mange urter kan motvirke eller føre til for høye nivåer av andre samtidig brukte legemidler. Økt kunnskap blant forbrukere er viktig for sikker bruk.

Nå går Mattilsynet, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Regionalt senter for legemiddelinformasjon (RELIS) og Giftinformasjonen ut og advarer mot ukritisk bruk og uforsvarlig oppbevaring. Read the rest of this entry »

Det viser et forsøk med til sammen 3500 norske kvinner i alderen 20-24 år.

I løpet av en ettårsperiode fikk kvinner 20-24 år i kommunene Tromsø og Hamar tilbud om gratis hormonell prevensjon. Prosjektet er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Forskningsprosjektet ble avsluttet i desember 2009– og resultatene til helseforskerne ved SINTEF er klare:

Abortraten ble halvert i forsøkskommunene. Og kvinnene var svært fornøyd med å få denne typen prevensjon gratis, ifølge prosjektleder og forskningsleder Anita Øren ved SINTEF.

Abortratene øker på landsbasis
I 2002 fikk norske unge kvinner i alderen 16 til 19 år tilbud om gratis hormonell prevensjon. Fremover falt abortraten kraftig og nådde bunnen i 2005. Fra 2006 da myndighetene endret ordningen med å innføre en egenandel på hormonell prevensjon, økte antallet svangerskapsavbrudd i aldersgruppen igjen. Siden den gang har antallet svangerskapsavbrudd blant kvinner i alderen 16 til 19 år økt for hvert år.

Det er kvinner i aldersgruppen 20-24 år som har den høyeste abortraten, og den har steget jevnt de siste årene. Undersøkelsen viser at når kvinner i denne aldersgruppen også får tilbud om gratis prevensjon, reduseres abortratene.

Ga mer kontinuerlig bruk
Resultatene viser at norske kvinner er flinke prevensjonsbrukere. Hele 93 prosent oppgir at de har brukt hormonell prevensjon i løpet av livet.

Studien viser at antallet kvinner som brukte hormonell prevensjon generelt ikke økte under forsøksperioden. I forsøkskommunene hvor kvinnene fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon, brukte kvinnene imidlertid prevensjon langt mer kontinuerlig – dvs. hadde færre pauser i bruk.

Kvinnene i studien oppgir gratis hormonell prevensjon som et viktig årsak til kontinuerlig bruk. Kvinnene selv sier at de gjerne dropper prevensjon når de har dårlig råd, sier Øren. Forskerne har også undersøkt uthenting av hormonell prevensjon fra apotekene i de aktuelle kommunene blant kvinner 20-24 år i perioden både før og under tilbudet om hormonell prevensjon. Tallene viser tydelig at brukere av hormonell prevensjon hentet ut prevensjon oftere i gratisperioden.

–Tilbud om gratis hormonell prevensjon gir ikke nødvendigvis flere, men ”flittigere” brukere av hormonell prevensjon, sier Øren. Hvis målet er å redusere antall svangerskapsavbrudd, viser prosjektet at tilbud om gratis hormonell prevensjon kan være et virkningsfullt tiltak. Dette er dessuten i tråd med hva kvinnene selv sier de ønsker, sier forskeren.

Doblet bruken av langtidsvirkende prevensjonsmetoder
I forsøkskommunene med gratis prevensjon økte bruken av langtidsvirkende prevensjon – som hormonspiral og p-stav/implantat til over det dobbelte. Dette er prevensjon som virker kontinuerlig i tre til fem år og har den beste beskyttelse mot uønsket graviditet. Som en engangsinvestering oppleves disse metodene imidlertid som et dyrere alternativ enn for eksempel p-piller.

- Kvinnene selv sier de er svært fornøyde med å få frihet til å velge type produkt uavhengig av pris, sier Øren.

Fakta om prevensjonsstudien:

* Forsøkskommunene var Tromsø og Hamar, kontrollkommunene var Bodø og Porsgrunn.
* Kvinner 20-24 år fikk i forsøkskommunene tilbud om gratis prevensjon fra mai 2008 til mai 2009
* Det ble sendt ut en spørreundersøkelse før forsøksperioden begynte, og etter den var ferdig, til kvinner 20-24 år i alle fire kommuner.
* Typer prevensjon som inngikk i tilbudet var p-piller, mini-piller, p-sprøyte, p-plaster, p-ring, p-stav, implantat, hormonspiral og kobberspiral
* Det er kvinner i alderen 20-24 år som tar flest aborter per år i Norge

Les mer om studien på www.sintef.no/prevensjon

I denne filmen kan du se hvordan du bruker en Diskus.