Hvordan forebygge hjertesykdom og kretsløpsproblemer
En fornuftig livsstil er den beste måten å forebygge sykdommer i hjertet og blodomløpet på, eller til å gjenvinne en god helse i kretsløpet. Her kan du lære om hvordan du kan innrette livsstilen din for å få dette til.
Livsstilsfaktorer forårsaker de fleste hjertesykdommer og øvrige kretsløpslidelser, enten helt eller delvis. En dårlig livsstil kan forårsake forsnevring i blodårene, høyt blodtrykk og betennelsesreaksjoner i hjerte og blodkar. Disse forandringene vil i seg selv nedsette den generelle kondisjonen og helsetilstanden i kroppens organer, og dertil kunne forårsake mer dramatiske hendelser som blodpropp, hjerteinfarkt eller slag.
De følgende rådene kan hjelpe deg til å unngå sykdommer i hjerte og blodomløp og til å vinne tilbake god kretsløpshelse hvis sykdom allerede er tilstede. Rådene er ikke bare bra for blodomløpet, men kan også hjelpe til med å forebygge revmatisme, kreft og øvrige sykdommer.
A. DIVERSE LIVSSTILSRÅD
Ikke røyk og bruk heller ikke annen form for tobakk. Røyking er kanskje den mest potente årsaken til hjertesykdom.
Et moderat alkoholkonsum er bra for blodomløpet, spesielt er rødvin gunstig, men overdreven drikking har den motsatte effekten.
Sørg minst annenhver dag for trening av en slik art at den får hjertet til å jobbe hardere. Jogging, sykling, ballspill svømming og andre aktiviteter hvor du vesentlig øker energiforbruket er gode for blodsirkulasjonen. Treningen må imidlertid være tilpasset den aktuelle helsetilstanden din.
Få nokk søvn hvert døgn. All søvnen behøver imidlertid ikke skje om natten. Ofte er det gunstig å ta ut noe av søvnbehovet som en siesta midt på dagen. 7 timers søvn hvert døgn synes å være det ideelle for helsa til hjertet og blodomløpet. Mer søvn enn dette ser derimot ut til ikke å være gunstig.
Unngå et høyt stressnivå over lengre tid. Hvis noe i livsstilen din eller arbeidet ditt konstant stresser deg, bør du gjøre foranstaltninger for å endre på dette. Meditasjon er en god metode til å stresse ned med.
Hvis du lider av sukkersyke, bør denne kontrolleres godt.
B. KOSTHOLDSRÅD
Nedsett mengden av fett i kostholdet ditt. Ikke tilsett mye smør, margarin, olje eller andre fettformer til maten du konsumerer. Ikke innta mye hurtigmat eller annen ferdigmat som ofte inneholder store mengder tilsatt fett, og ofte fett av den uheldigste sorten.
Unngå store mengder mettet fett, slik som fettet i helmelk, smør, fete meieriprodukter eller kokosprodukter.
Unngå helst totalt kjemisk forandret fett, såkalt trans-fett. Denne fettypen finnes ofte i margarin, ferdigmat, ferdiglagede kaker, sjokolade og snacks.
Likevel trenger do noe fett. De fettypene du mest trenger er enumettet fett som du kan finne i oliven, olivenolje, rapsolje og mandler, omega-3-flerumettet fett som finnes i fisk, sjømat, tran, marine oljer og linfrøolje, og omega-6-flerumettet fett som er å finne i soyaolje, solsikkeolje, solsikkefrø, maisolje og mange nøttetyper.
Når du velger å tilsette maten mindre mengder av ekstra fett, bør du først og fremst velge olivenolje, rapsolje, mandelolje eller andre oljer med mye enumettet fett. Du kan i tillegg variere med linfrøolje eller marine oljer som gir omega-3-fett. Og du kan bruke noe solsikkeolje, maisolje eller soyaolje som gir deg omega-6-fett. Men ikke bare bruk disse siste oljetypene som mange gjør. Det vil nemlig gi deg for mye omega-6.fett.
Spis noe nøtter, mandler eller solsikkefrø flere ganger i uke ettersom disse mattypene gir deg mye fettstoffer som er verdifulle for blodomløpet.
Spis fisk eller sjømat minst annenhver dag. Bruk ellers magert kjøtt mager fjærkre, sopp og magre meieriprodukter i rettene du lager.
Konsumer moderate mengder av karbohydrater. Unngå å tilsette store mengder sukker til maten du lager. Unngå å konsumere store mengder søte drikker kaker og snacks.
Bruk karbohydratkilder som inneholder fiber og som lar karbohydratene tas opp fra tarmen langsomt, for eksempel fullkornbrød, øvrige fullkornprodukter, bønner, erter og frisk frukt.
Ikke konsumer mye salt. Ikke tilsett mye salt til maten og ikke konsumer store mengder saltede ferdigvarer. Når det er varmt i været og når du er i langvarig fysisk aktivitet, trenger du imidlertid mer salt enn ellere, og bør da øke ditt saltkonsum noe.
Spis grønnskar og frukt til hvert måltid for å få nokk vitaminer, mineraler, fiber og antioksydanter. Disse bør spises rå eller bare forsiktig kokes slik at næringsinnholdet ikke vaskes ut.
Reduser vekta di hvis du er overvektig. De ovennevnte rådene vil ofte over tid gjøre at vekta di normaliserer seg. Hvis ikke det skulle være nokk, bør du gjennomføre en mer spesifikk slankekur.
C. KOSTTILSKUDD
Ekstra tilskudd av vitaminer, mineraler, essensielle fettstoffer og anti-oksydanter kan være gunstig.
Den oftest anbefalte typen tilskudd, er tran eller preparater basert på marine oljer med høyt innhold av omega-3-fettsysrer. Også urtepreparater med adaptogener kan virke gunstig for blodomløpet, for eksempel preparater basert på rosenrot eller ginseng.
Tilskudd er spesielt gunstig hvis det er vanskelig å få til et fullt tilfredsstillende kosthold eller du lever under ekstra belastende forhold som du ikke kan helt unngå.
Om forfatteren
Knut Holt er en internettbasert konsulent som hovedsakelig beskjeftiger seg med områdene IT, naturvitenskap og helse. Får å finne nyttig informasjon om helse, trening og øvrige emner, vennligst besøk nettsidene hans:
http://www.abicana.com/nyttig-informasjon.htm
Du finner også nyttige produkter for å bedre generell velvære og helse, for pleie av hud og utseende, for å bekjempe vanlige helseplager og for erotisk nytelse.
Tags: forebygge, hjertesykdom, kretslørsproblemer
