- Vi har tidligere sett at sykefraværet vanligvis går noe ned om lag ett år etter at ledigheten begynte å øke. Det har ikke skjedd under denne nedgangskonjunkturen. Nå har vi en situasjon hvor sykefraværet øker kraftigere enn tidligere. Økningen i influensasyke kan forklare en tredjedel av økningen, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Det egenmeldte sykefraværet økte fra 0,8 prosent i tredje kvartal 2008 til 0,9 prosent i tredje kvartal 2009, noe som tilsvarer en økning på 10,6 prosent. Samtidig økte det legemeldte sykefraværet med 11 prosent, fra 6,1 prosent til 6,9 prosent. Det er den kraftigste økningen som har vært registrert siden statistikken ble utarbeidet i 2000.

Heretter omtales kun legemeldt sykefravær.
Flere influensasyke

En del av veksten i det legemeldte sykefraværet skyldes influensaepidemien. Sykdommer i luftveiene står for 30 prosent av veksten, deretter følger muskel- og skjelettlidelser med 27,3 prosent og psykiske lidelser med 24,5 prosent.
Øker mest for menn

Sykefraværet øker med 13,2 prosent for menn og 9,1 prosent for kvinner. Størst økning finner vi blant menn i alderen 30-49 år, hvor sykefraværet har økt med 14,4 prosent. Selv om sykefraværet blant menn har økt mest det siste året, har kvinner fremdeles høyest fravær. I tredje kvartal var sykefraværet på 8,4 prosent for kvinner og 5,6 prosent for menn.
Bygg og anlegg størst økning

I tredje kvartal har alle næringer unntatt finansierings- og forsikringsvirksomhet en økning i sykefraværet. Størst økning finner vi i bygg og anlegg, hvor sykefraværet har økt med 20,5 prosent på ett år. Andre næringer med sterk økning i sykefraværet er eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting, med 18,5 prosent og overnattings- og serveringsvirksomhet med 17,2 prosent.

Industrien som også går igjennom store omstillinger har en moderat økning i sykefraværet på 6,3 prosent, som er godt under gjennomsnittet.
Privat sektor

Det legemeldte sykefraværet økte mest i privat sektor, hvor økningen var på 12,6 prosent.

Sykefraværet er lavest i statlig forvaltning med 6,3 prosent og høyest i fylkeskommunal forvaltning med 8,3 prosent.
Kraftigst vekst i Vest-Agder

Sykefraværet økte med 17,4 prosent i Vest-Agder. Deretter følger Buskerud med 14,6 prosent og Akershus med 13,4 prosent. Høyest fravær finner vi i Finnmark med 8,3 prosent. Det laveste sykefraværet har Rogaland med 5,5 prosent.
Tiltak for å redusere fraværet

Det er satt i verk flere tiltak for å redusere sykefraværet. Tettere oppfølging av sykemeldte er lovbestemt, og både NAV og spesialisthelsetjenesten har tilbud for å få sykmeldte raskere tilbake til jobb. I tillegg er sykmeldingsblanketten endret for å åpne opp for tettere kommunikasjon mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Det finnes mange gode eksempler på virksomheter som har klart å redusere sykefraværet ved å ha gode rutiner og et kontinuerlig fokus på området. Det er ofte mulig å være i arbeid på tross av sykdom, hvis arbeidet blir tilrettelagt. For å få ned sykefraværet er det viktig at alle involverte parter kjenner sitt ansvar og samarbeider, sier Saglie.

Om tiltak for å redusere sykefraværet:

* Jobb og helse
* Sykmelding
* Raskere tilbake

Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006-2011) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere kreftfaggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling.

Arbeidet med nasjonale retningslinjer for prostatakreft har vært gjort i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
– En milepæl

– Prostatakreft er den kreftsykdommen som hyppigst rammer norske menn. Antall nye tilfeller har økt fra i overkant av 3000 tilfeller i 2003 til vel 4000 i 2007, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Med utgivelsen av dette handlingsprogrammet er en ny milepæl nådd i rekken av utgivelser av nasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftsykdom.

I arbeidet med retningslinjene har det vært gjort et grundig og betydelig arbeid for å komme fram til enighet om faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av prostatakreft, og det har vært et nært samarbeid mellom fagmiljøene.
Sikrer likeverdig behandling

– Jeg er svært tilfreds med at vi nå har fått en ny tilvekst til de nasjonale handlingsprogrammene for kreftbehandling slik at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet, sier Strøm-Erichsen.

Handlingsprogrammene fra Helsedirektoratet representerer en videreføring og en formalisering av faggruppenes anbefalinger.

Det er tidligere utgitt nasjonale handlingsprogrammer innenfor områdene:

* Brystkreft
* Nyrecellekreft
* Spiserørskreft
* Magekreft
* Tynntarmskreft
* Maligne lymfomer (ondartet kreft i lymfevev)
* Palliasjon i kreftomsorgen (lindrende behandling)

Forskriften legger opp til at legemiddelassistert rehabilitering i større grad skal normaliseres. Dagens rundskriv med kriterier for innskrivning og utskrivning bortfaller.

– Legemiddelassistert rehabilitering skal kunne gis etter en individuell, faglig vurdering av den enkelte pasients tilstand og behov for helsehjelp. Dagens aldersgrense på 25 år faller bort. Pasienter kan heller ikke ufrivillig bli utskrevet uten at dette er faglig begrunnet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Ikke et frislipp

Helse- og omsorgsministeren understreker at LAR skal være et likeverdig tilbud i hele landet. 1. februar vil Helsedirektoratet komme med nasjonale retningslinjer for bruk av LAR.

– Fjerningen av aldersgrensen i dagens rundskriv innebærer imidlertid ikke frislipp av LAR for unge. I forskriften understrekes det at alder skal legges vekt på når vurderingen av LAR foretas. Legemiddelassistert rehabilitering skal i hovedsak ikke være førstevalget, sier Strøm-Erichsen.

LAR vil ofte innbære en livslang behandling med sterke, vanedannende medikamenter og stor fare for lekkasje til det illegale markedet, med fare for overdosedødsfall. Derfor stilles det likevel enkelte vilkår:

* LAR skal som hovedregel ikke være førstevalget ved behandling av rusmiddelmisbruk
* Alder og lengde på rusmisbruk skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av behandlingsalternativer
* Adgang til kontrolltiltak som utlevering/inntak av legemiddelet, samt avgivelse av urin- og blodprøver
* Lege i spesialisthelsetjenesten skal beslutte innskrivning og utskrivning av LAR med mulighet for videre oppfølgning hos allmennlege i primærhelsetjenesten.

Fastlege og helsetjeneste sentral

– Fastlegen og de kommunale tjenestene skal fortsatt ha en helt sentral plass for at den enkelte pasient skal ha best mulig utbytte av behandlingen, sier Strøm-Erichsen.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet, hvor behandling med legemidler som Metadon, Subutex eller Subuxone inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp.

Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) pdf
Merknader til forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) pdf

Vi har mange gode helseregistre i Norge i dag som brukes som grunnlag for helseovervåkning, kvalitetsforbedring og forskning. Kunnskap basert på data fra Kreftregisteret har gjennom de siste tiårene bidratt til å heve kvaliteten på behandling og overlevelse for mange grupper kreftpasienter. For mange andre pasientgrupper finnes det ikke tilsvarende kunnskap i Norge i dag.

Det er også store utfordringer knyttet til registrene. Riksrevisjonen har ved kontroll av Dødsårsaksregisteret, Medisinsk fødselsregister og Vaksinasjonsregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Norsk pasientregister i Helsedirektoratet påpekt at registrene er mangelfulle og lite oppdatert. Dette kan føre til feilbehandling og at viktige helsepolitiske beslutninger blir tatt på bakgrunn av feilaktige data. Pasientjournalsystemene er ikke tilpasset behovet for innrapportering av data, og mye av rapporteringen foregår fortsatt på papir.

Forslag til Strategi og handlingsplan for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010 – 2020 sendes i dag på bred høring. Strategien tar utgangspunkt i eksisterende nasjonale helseregistre og arbeidet som allerede er i gang med å utvikle felles teknologiske løsninger og etablere flere nasjonale registre. Effektiv utnyttelse av de samme dataene til flere formål og tydeligere nasjonal ledelse bør være bærende prinsipper gjennom hele strategiperioden.

Personvernet vil bli godt ivaretatt i moderniseringen av helseregistrene.

– Vi skal klare å forbedre registrene uten å gå på akkord med personvernet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

I forslaget til strategi foreslås to hovedgrep: fellesregistre som organisasjonsmodell og en helhetlig modell for teknologiske løsninger.

I et fellesregister for et sykdomsområde samles de nasjonale helseregistrene for den aktuelle sykdommen. Kreftregisteret kan betegnes som et fellesregister fordi det i tillegg til det nasjonale hovedregisteret også består av utfyllende kvalitetsregistre for de enkelte krefttyper. Et langsiktig mål bør være at det skal finnes fellesregistre som omfatter alle viktige sykdomsgrupper og behandlingsformer.

Et første skritt på veien til en helhetlig modell for teknologiske løsninger er et langsiktig mål om innføring av elektronisk innrapportering til alle helseregistre.

I utkast til strategi står det at det skal vurderes toårige handlingsplaner for ti år framover. Første fase 2010-2011 vil omfatte etablering av felles rammeverk for nasjonale helseregistre, knyttet til organisering, lovverk, teknologi og finansiering. Videre er det forslag om å starte arbeidet med en rekke utviklingsprosjekter, bl.a. register for hjerte- og karsykdom, datagrunnlag fra primærhelsetjenesten, og et dagsaktuelt elektronisk dødsårsaksregister, samt starte planleggingen av fellesregistre.

Sentrale styringskrav og oppgaver i oppdragsdokumentet for 2010:

Generell vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,3 %.

* Ventetidene skal reduseres.
* Helhetlige pasientforløp for store pasientgrupper som pasienter med de hyppigste kreftformer, pasienter med hjerneslag og pasienter i tverrfaglig behandling av rusmiddelmisbruk.
* Fortsatt omstilling innen psykisk helsevern fra institusjonsbehandling til mer utadrettet ambulant tjeneste og oppfølging.
* Økning i antall konsultasjoner innen ambulant virksomhet i psykisk helsevern for barn og voksne (mål: skal økes med 10%).
* I tråd med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007-2010) er det stilt krav om at kvaliteten og kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal styrkes for å redusere ventetider og sørge for et sammenhengende pasientforløp.
* De regionale helseforetakene skal delta i arbeidet med å forbedre en nasjonal pasientsikkerhetskampanje.

Foretaksmøter

Foretaksmøter for de regionale helseforetakene avholdes i januar 2010.

Utvalget er bredt sammensatt med representanter fra partene i arbeidslivet, forskere, helse- og omsorgssektoren og arbeidsmiljømyndighetene.

– Helse- og omsorgsektoren ligger høyt på sykefravær, og det offentlige har som den største arbeidsgiveren i sektoren et særlig ansvar for å gjøre noe med dette, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Må være attraktivt yrke

Hun understreker at det er et stort behov for flere hender i helse- og omsorgssektoren i årene framover.

– Arbeidet for å forebygge utstøting og sykefravær er viktig for å sikre dette. Personellet er den største og viktigste ressursen vi har. Vi er både avhengig at personellet forblir i yrket og at ungdom søker seg til utdanning og jobb i sektoren, sier Strøm-Erichsen.

En annen viktig begrunnelse for utvalget er de store forskjellene en ser i helse mellom utdannings, yrkes- og inntektsgrupper i Norge.

– Vi finner slike forskjeller for de fleste helsemål og sosioøkonomiske bakgrunnsfaktorer, sier helse- og omsorgsministeren.

Utvalget er en oppfølging av St. meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, der regjeringen varslet at den ønsker å utrede omfanget av og årsaker til sykefravær og utstøting og mulige virkemidler for å begrense fraværet i sektoren.
Prioriterer arbeid og arbeidsmiljø

Stortingsmeldingen om utjevning av sosiale helseforskjeller er basert på en bred forståelse av årsakene til helseforskjellene og innsatsområdene omfatter alt fra inntekt, oppvekstsvilkår, utdanning, arbeid og arbeidsmiljø til helseatferd og helsetjenester.

Arbeid og arbeidsmiljø utgjør ett av de prioriterte innsatsområdene.

– Det å ha arbeid er i seg selv en viktig helsefremmende og forebyggende faktor, blant annet fordi det øker den enkeltes materielle, kulturelle og sosiale ressurser, sier Strøm-Erichsen.

I tillegg er egenskaper ved arbeidsplassen en viktig påvirkningsfaktor for helse. Sosiale forskjeller i arbeid og arbeidsmiljø kan derfor ha stor betydning for sosiale forskjeller i helse.

– Jeg ser fram til utvalgets rapport som grunnlag for å forbedre arbeidet med å bekjempe sykefravær og utstøting i sektoren, sier Strøm-Erichsen.
Konkrete tiltak

Utvalget vil få som oppgave å sammenfatte relevant kunnskap på området og synliggjøre kunnskapshull.

Videre skal det beskrive og drøfte omfanget av og årsaker til fravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren og beskrive utviklingen over tid.

Utvalget vil også få i oppgave å foreslå konkrete tiltak for å redusere helserelatert fravær og helserelatert utstøting i sektoren.

– I tillegg til konkrete anbefalinger, regner jeg med at utvalget vil bidra til økt oppmerksomhet og debatt om hvordan vi kan redusere utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren sier helse- og omsorgsministeren.

Mandatet til utvalget om utstøting og sykefravær i helse- og omsorgssektoren.
Utvalgets sammensetning

* styreleder Kolbjørn Almlid (leder), Verran i Nord-Trøndelag
* prosjektleder Edle Utaaker, Bergen
* professor Steinar Westin, Trondheim
* avdelingsdirektør Stein Knardahl, Oslo
* forsker I Kjetil Telle, Oslo
* professor Ivar Sønbø Kristiansen, Oslo
* administrerende direktør Eva Håheim Pedersen, Hammerfest
* prosjektleder Siren Vetnes Johannessen, Mandal
* rådgiver Hanne Børrestuen (KS), Oslo
* fagsjef Anne Turid Wikdahl (Spekter), Bærum
* rådgiver Helga Bull-Rostrup (HSH), Oslo
* avdelingssjef Karin M. Liabø (YS/Delta), Bærum
* nestleder Mette Nord (LO/Fagforbundet), Porsgrunn
* lege Hege Gjessing (Akademikerne), Oslo
* spesialrådgiver Erik Bårdseng (Unio/NSF), Elverum

HAR DU LIGGET i dvale gjennom sommeren, men med forsetter om å avrunde høsten noen kilo lettere, kan det være fristende å hoppe på enkle og raske løsninger i form av slankemidler som ifølge reklamen skal fjerne flesket ved noen svelg.

«Få tilbake idealvekten», «Slank vekk 10 kg på 6 uker». Nushape, Nu form, BioT, Opuntia Pluss, Noka dietten, GO og CLA er noen av produktene du kan få tilsendt med fire ukers gratis prøvetid.

Vi leser om Camilla i Klæbu og Ragnhild i Rygge som mistet 10-12 kilo på få uker, fikk fornyet energi og rett og slett følte seg som nye personer etter «klinisk dokumenterte» slankeprodukter.

Annonsene fremstilles som historier fra virkeligheten. Men hvor reelle er personene som stiller i reklamen med sine «jeg ble et nytt menneske – energisk, og slank etter fire uker»- fraser?

Aller først spør vi professor i ernæring Christian Drevon. Ifølge ham er slankeproduktene som oftest verken klinisk dokumentert eller har noen effekt.


Juks

- Det er bare tøv. Faktum er at medikamenter som til og med er godkjent for bruk under optimale omstendigheter, og fås gjennom resept beregnet på de med stor fedme, har liten effekt, maks 5-10 prosent, sier Drevon.

Han påpeker problemet med at stadig flere produsenter lanserer såkalte slankemidler av luguber karakter.

- Reinspikka bløff. Massereklamen av slankemidler er et typisk eksempel på moderne mediekommunikasjon med det resultat at mennesker som er lett påvirkelige med liten innsikt og minimal forståelse av mat, helse og kropp, hopper på det ene og andre trikset med feite oppskrifter.

Påstanden blir beviset, samtidig som allmennkunnskapen er minimal. Jeg vil innstendig hevde at det er tull alt sammen, sier Drevon.

- Hva med eventuelle bivirkninger?

- Preparater fra blant annet planter, kan klart ha bivirkninger. Helsekostprodukter som ikke har noe med helse å gjøre, kan i verste fall føre til dødsfall. Virker det, så bi-virker det også. Annonsørene utnytter rett og slett at mennesket er så enkelt anlagt at det ikke stiller seg kritisk til noe med påstått god effekt.
Lovlig reklame

Partner i advokatfirmaet DLA Piper Cecilie Haavik som er spesialist i medie- og markedsjus, hevder reklamene er i pakt med loven.

- Med mindre de kategoriseres som legemidler, er det tillatt å markedsføre slankemidler på linje med andre lovlige salgsprodukter. Men markedsføringen må ikke være uriktig eller villedende, verken i form av forventede resultater etter bruk, eller hvilke tester som er utført når det gjelder produktet, sier hun.

- Klinisk dokumentert og ’revolusjonerende forskning’, er ikke det både uriktig og villedende, samt på grensen til å kategorisere produktene som legemidler?

- Det kommer an på om det faktisk foreligger kliniske undersøkelser som dokumenterer positiv virkning, og om det ligger forskning til grunn for produktet som viser gjennombrudd på området. Hvorvidt noe skal kategoriseres som legemidler, avgjøres utelukkende av legemiddelforskriften og Statens legemiddelverks tolkning av bestemmelsen, sier Haavik.

Og i Legemiddelverket er de skeptiske. Avdelingsoverlege Steinar Madsen har fulgt godt med på segmentet som omhandler reklame og markedsføring av slankemidler på postordre.
Kan inneholde vanndrivende stoffer

- Det er et usedvanlig grumsete felt. Annonsørene kommer med alle mulige påstander. Når vi begynner å sjekke ut, er det ofte bare lureri. Og etterlyser vi forskning, er det ikke foretatt noe i det hele tatt. En del av det du kjøper på internett, kan også inneholde legemidler som rett og slett kan være skadelige og farlige. En forklaring på store vekttap over kort tid er vanntap, og vi har lurt på om noen produkter kan inneholde vanndrivende stoffer. Påstandene om kiloene som raser av, er i de fleste tilfeller usant.

Camilla Hitterdal fra Klæbu er trofast bruker av slankepulveret GO og hevder ifølge reklamen, at hun gikk ned 12 kilo på ti uker.
Forbrenning

- I en kilo fettvev er det om lag 7000 kilokalorier. Et vekttap på 12 kilo fettvev, tilsvarer omkring 84 000 kilokalorier, sier Madsen.

For å forbrenne 84 000 kilokalorier, må du for eksempel løpe en time pr dag over en 10-ukersperiode.
- Det metter

Hitterdal har drukket pulver istedet for å løpe maraton. Og hun hevder derimot det har gitt resultater.

- Jeg drikker det hver morgen til frokost. Har aldri vært noe utpreget frokostmenneske, men dette gir en knallstart. Pulveret blandes i vann som en måltidserstatter. Og det metter, forteller Hitterdal.

- Og du får ikke betalt for å si dette?

- Nei, jeg ønsket selv å stille i reklamen med bilde for å fortelle om resultatene, hevder trettifemåringen. Hun tror ikke dette nødvendigvis kun gjelder GO-produktet.

- Utfordringen er å være konsekvent, kutte småspising og jobbe for å holde seg der man er, sier Hitterdal.
- Frokost

Ifølge daglig leder i GO, Knut Nilsen, ble produktet i utgangspunktet produsert som et frokostmåltid, ment for dem som ikke rakk å spise frokost.

- Det var ikke tenkt som noe slankemiddel.

Men da Camilla Hitterdal bestilte hundre porsjoner om gangen, ble vi nysgjerrige og spurte hvorfor. Hun fortalte at hun brukte det for å gå ned i vekt. Vår hensikt var ikke å bruke det som slankeprodukt, men som frokostmåltid, hevder han.

- Camilla Hitterdal gikk ned 6 kilo på de første 14 dagene, og totalt 12 kilo på 10 uker. Og det er denne 10-ukerskuren vi kaller for «Camilla-metoden». Hun varierte fra uke til uke hvor mange måltider hun erstattet.

- Kan dere dokumentere resultatene og innholdet i produktet?

- Nei, vi gir ikke ut noen dokumentasjon på vekttap. Det er fordi produktet vårt kun er sammensatt ernæring. Det er måten man bruker det på som kan gi vekttap. Derfor kaller vi Camillas bruk en «metode». Man kan oppnå akkurat samme resultat ved å spise vanlig mat, så det er ikke noe «hokus pokus» med produktene våre. Realiteten er at du skal være dyktig og kunnskapsrik hvis du skal klare å sette sammen et kosthold som er like variert og rikt på all næringen med vanlig mat. Samtidig som det antakeligvis ville blitt både dyrt og tidkrevende. Dette er derfor et godt og økonomisk alternativ. Vi selger kun direkte fra oss som produsent og benytter ikke noe nettverk, sier han.
Bildebank

Nilsen mener videre at «annonser med liksomhistorier for å fremme slankebudskap, er blitt et problem i bransjen».

- De dominerer postordrebransjen. Svært ofte griper de fatt i bildebanken og kjøper et bilde som de deretter gir kallenavn. Få produsenter er tjent med klinisk dokumentasjon, sier han.

Ifølge spesialist i medie- og markedsjus Cecilie Haavik, er det ikke tilstrekkelig å opplyse om at produsenten har foretatt forskningen, og at dokumentasjonen ligger i utlandet.

- Påstås klinisk forskning, må forskningsrapporter kunne fremlegges, og påstås det vektreduksjon, må det fremskaffes troverdig dokumentasjon med et visst vitenskapelig nivå, sier Haavik.
Markedsføringsloven

Ifølge den nye markedsføringsloven som trådte i kraft 1. juni, skal påstander i markedsføring i form av egenskaper og virkning, kunne dokumenteres. Det innebærer at annonsørene skal ha dokumentasjonen klar når markedsføringen trer i kraft.

En annonsør som markedsfører slankemidler med opplysninger om at noe er klinisk dokumentert, at det foreligger forskning til grunn for produktet, eller at produktet fører til redusert vekt, bør dermed ha dokumentasjonen klar fra tidspunktet markedsføringen starter.

- Den nye loven er ikke nødvendigvis strengere enn den gamle. De samme krav om korrekt og ikke-villedende reklame gjaldt tidligere også. Men dokumentasjonsplikten innen 48 timer og retten til selv å ilegge gebyrer, vil føre til mer effektiv oppfølging av loven fra Forbrukerombudet, sier Haavik.

Av disse er 20 prosent i aldersgruppen 1-9 år, 30 prosent i aldersgruppen 10-19, og 20 prosent i aldersgruppen 20-29. Dermed er sju av ti smittede under 30 år, og Folkehelseinstituttet tror ikke denne alderssammensetningen vil endre seg vesentlig, skriver vg.no.

Norge er nå inne i en ny influensabølge som er betydelig større enn sommerbølgen. Det pandemiske influensaviruset sprer seg epidemisk i store deler av landet, særlig i sentrale strøk i Sør-Norge. Det er sannsynlig at aktiviteten vil øke ytterligere i ukene som kommer, også i områder som hittil er mindre berørt. Men helsemyndighetene er ikke sikre på hvor raskt og hvor mye influensaen vil spre seg.

Det er fortsatt en økning i andelen av prøver som tester positivt på influensavirus. I uke 45 var den på 63,7 prosent. Totalt er det nå rapportert ca. 8500 laboratoriebekreftede tilfeller av ny influensa A(H1N1). Alle nærmere identifiserte influensavirus i uke 45 var den pandemiske stammen.

I uke 45 fikk 14 prosent av dem som gikk til legen diagnosen influensalignende sykdom mens samme prosent uken før var 9,1 prosent.

Internasjonalt

Per 9.11.2009 meldes det om ca. 6 100 dødsfall (herunder 401 i EU/EFTA-land) blant om lag 480 000 bekreftede tilfeller fra ca 200 land. Det er fortsatt økende influensaaktivitet på den nordlige halvkule. I Nord-Amerika (USA, Canada og Mexico) er det høy eller økende influensaaktivitet. Følgende europeiske land rapporterer høy eller middels høy influensaaktivitet: Belgia, Bulgaria, Island, Irland, Italia, Malta, Norge, Nederland, Spania, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Utenfor EU/EFTA rapporteres det økende aktivitet i blant annet Japan, Ukraina, Tyrkia og Russland. I tropiske områder i Amerika er det fortsatt en del influensa, særlig i Karibia. På den sørlige halvkule er aktiviteten tilbake på normalnivå.

kilde: pandemi.no

Les mer om saken her

FORBRUK HANDLER IKKE lenger bare om pris, vi ønsker også at det skal være bærekraftig og ikke skade naturen. Men noen ganger er det så komplisert å være forbruker at vi ikke vet hvordan vi best kan bidra. Slik som når vi handler mat. Vi nordmenn spiser 88 000 tonn sjømat i året, omtrent 24 kilo per person. En stor andel av dette kommer fra utrydningstruede fiskeslag eller arter som fiskes på en ødeleggende måte.

Miljøvennlig

I jakten på den gode samvittigheten har vi fått hjelp av World Wildlife Fund for Nature (WWF) som nylig har gitt ut en egen sjømatguide ved å dele de vanligste sortene inn i tre kategorier. Først og fremst grønt som sier du kan spise med god samvittighet.

Deretter følger gult som sier spis, men still kritiske spørsmål til fiskehandleren om fisken er fanget lovlig og hvor, før den røde fy-lista presenterer artene du rett og slett bør holde deg unna.

Men bryr vi forbrukere oss egentlig om det hvis vi vil kose oss med steinbit og kveite i stedet for en hverdagslig makrell eller sei en fredag kveld? Folk flest spiser jo det de vil ha, eller?

Ifølge marinbiolog Nina Jensen i WWF, er ønsket om å mobilisere forbrukeren til å tenke samvittighet og miljø når vi står i fiskedisken, nettopp målet.

Miljømerket

– Vi vil at det skal nå ut mye bredere. Forbrukeren må ta mer bevisste valg ut fra reelle muligheter til å påvirke, ikke minst konsentrere seg om artene som er listet på grønt. Det finnes masse fisk du kan spise med verdens beste samvittighet, men det er vanskelig for forbrukeren å navigere. Derfor jobber vi nå med alle kjedene for å prøve å få dem til ikke å selge det som står på rødt, samtidig som vi vil ha fisken miljømerket med Debio-merket. På den måten vil vi få tilpasset en bedre og mer bærekraftig forvaltning. I dag er veldig lite fisk miljømerket, faktisk bare Findus fiskepinner. Det er foreløpig så lite fokus på dette at veldig få gjør noe, sier Jensen.

Likevel er Norge blant de fremste leverandørene av miljømerket fisk.

– Men vi må bli flinkere til å promotere. Det er en mengde tilpasninger som må til fiskemessig, og veldig få er gode på å dokumentere prosessen fra fisken fanges til den ligger i fiskedisken.

– Ut ifra hvilke kriterier har dere valgt inndelingen?

– Først og fremst har vi undersøkt hvordan det står til med selve fiskebestanden for eksempel steinbit, og om arten er forvaltet på en bærekraftig måte. Videre har vi sett på hva slags effekt fiskene har på økosystemet, hvordan selve fisket foretas og hvorvidt det skjer på en måte som skader havmiljøet. Vi har rett og slett tilegnet oss kunnskap om bestanden og vurdert om fisket er gjennomført på en forsvarlig måte, opplyser Jensen.
Ødelagte korallrev og bifangst

– Hva vil det egentlig si at fisken fiskes på en ødeleggende måte?

– Det dreier seg om fiskemetoder som brukes for å fange fisk. Mange er veldig ødeleggende. Over femti prosent av norske kjempekorallrev blir ødelagt på grunn av bunntråling. Fiske ved bruk av cyanid og dynamitt som benyttes til å skremme opp fisken, gir også betydelige skader på verdens korallrev. En del fiskemetoder er dessuten forbundet med store mengder bifangst, ved at du ikke bare får opp den ene fiskearten du er ute etter, men også annet. Med sverdfisk og tunfisk får man for eksempel skilpadder, delfiner og annet med i garnet, sier Jensen.

– Hva kan gjøres for å forhindre dette?

– Blant flere tiltak er å feste skremmetråder på fi skelinene. Samt rister eller skremmeinnretninger for å hindre at sjøpattedyr beveger seg inn i redskapene.
Kunnskap til fiskeforhandleren

Jensen ønsker seg også bedre kunnskap hos fiskeforhandlerne.

– De må tenke på en måte som stiller spørsmålene videre fra forbruker tilbake til fiskebåten.

Spørsmål om fisken er lovlig fanget er veldig vanskelig å svare på. Men det er viktig å få fram kunnskap og dokumentasjonen på hvor fisken kommer fra.

Vet for eksempel vedkommende om arten er fisket eller oppdrettet på en måte som skader havmiljø, eller har bidratt til spredning av lakselus? Det er helt enkle tiltak som bør til for å bedre kunnskapsnivået.
Overfiske

Et av hovedproblemene er likevel, ifølge Jensen, overfi ske. Det tas ut for mye fisk i forhold til hva som kan reproduseres.

– Overfisking er blitt et kjempeproblem. Nå er mellom åtti og nitti prosent av EUs fiskerier kollapset. I Canada kollapset fiskeriet fullstendig på nittitallet, noe de taper milliarder på.

Et godt eksempel på ovennevnte problem er den mest populære fisken blant nordmenn, nemlig torsk. Mens det tidligere ikke var noe problem å få tak i torsk i Oslofjorden, er det ifølge Jensen nesten ikke lenger mulig. Og torsken i Nordsjøen står det veldig dårlig til med.

– Dette er en konsekvens av at vi fisker for mye. I Norge spiser vi mest norsk torsk fra Barentshavet, som er verdens største gjenværende torskebestand og som er godt forvaltet. Det finnes ca. 23 ulike torskebestander i verden, men kun den i Barentshavet det står bra til med. Dette er en konsekvens av at verden ikke forvalter fisken på en skikkelig måte. Men det finnes også eksempler på dårlig norsk forvaltning – hummer og kysttorsk er kanskje de verste i klassen. Miljø, fiskebestandene og fiskerne ville alle tjent på en god forvaltning, som gir et høyere uttak på sikt, mener Jensen.
Økologisk fisk

– Er det realistisk å tro at nordmenn dropper gourmetfisk fra den røde lista og konsentreres oss kun om fisk på den grønne, til nød den gule?

– Hvis vi ønsker å spise fisk i fremtiden, og at våre barn og barnebarn skal ha tilgang på fisk, er det viktig at vi alle tar bevisste valg i forhold til hva vi spiser og kjøper. Ved å styre unna de røde artene i noen år, kan man nyte godt av dem i fremtiden. Men da må overfisket stanser, fiskemetodene bli bedre og mer miljøvennlig, og forvaltningen må styrkes.

Nå håper marinbiologen at kjedene har tatt dilemmaet på alvor.

– Mange kjeder har gått fra totalt fravær av retningslinjer til å sette det høyt på dagsordenen, og flere har bevisst fjernet truet fisk fra sortimentet.

– Hva med økologisk fisk, hvorfor skal vi betale trippel pris for den?

– Fordi den er helt uten skadelig påvirkning i form av kjemikalier. Den blir dyrere på grunn av produksjonsformen. For en oppdrettsfisk stilles det mye strengere krav til fiskefôret. Dersom fiskeproduktene er merket med det økologiske Debio-merket eller miljømerket MSC,kan de kjøpes trygt med tanke på miljøet.

Økologisk produksjon generelt, gjør rett og slett en solid innsats for å ta hensyn til naturen, sier marinbiolog Nina Jensen.

kilde