I desse dagar får 16 slike oppsøkjande team over heile landet støtte.

– Eg er glad for at me no kan støtte etablering og drift av 16 behandlingsteam. Dei vil bidra til at menneske med alvorlege psykiske lidingar og rusproblem kan få hjelp i sin eigen kommune. Det er eit viktig mål i samhandlingsreforma å bygge opp behandlingstilbodet der folk bur, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Såkalla ACT-team (Assertive community treatment) har ei heilskapleg tilnærming til behandling, rehabilitering og oppfølging av menneske med psykiske lidingar. Ingen behandling finn stad på kontor – all verksemd finn stad der brukaren er.

– Behandlingsteamet vil bidra til at brukaren meistrar å bu i eigen bustad og kan ta del i aktivitetar i sitt eige lokalsamfunn. Teamet kan også hjelpe med tilgang til helsetenester og å halde kontakt med vener og familie, seier Strøm-Erichsen.

I Noreg er det oppsøkjande behandlingsteam frå Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Tilbodet er eit fagleg og økonomisk samarbeid mellom kommunar, distriktspsykiatriske sentre og staten.

Internasjonal forskning viser at oppsøkjande behandlingsteam kan auke effekten av behandlinga og redusere sjukehuskostnader. Undersøkingar har vist at både brukarar og pårørande er meir tilfredse med oppfølging og behandling av oppsøkjande behandlingsteam enn med ordinære tenester.

Vedlegg: Liste over team som får støtte (pdf)

Som del av regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet er det i 2010 bevilget 323 millioner kroner til kommunalt rusarbeid, 59 millioner kroner mer enn i 2009. 236 kommuner mottar tilskudd før sommeren.

Tilskuddet skal bidra til å styrke kommunenes tilbud til personer med rusproblemer gjennom: 

• Egen rusklinikk for ungdom 
• Rusakutt og oppfølging til voksne 
• Lavterskel helsetilbud 
• Oppfølgingstjenester i bolig
• Arbeid/aktiviseringstiltak/arbeidsrettet oppfølging
• Væresteder, matutlevering og støttekontakt
• tannhelsetjeneste og helsestasjon

– Rusmiddelavhengige får dessverre for ofte et for fragmentert tilbud. Dette tilskuddet brukes i mange kommuner til å styrke oppfølgingen etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten. Det bidrar til et bedre tilbud til en svært sårbar pasientgruppe, sier statsråd Strøm-Erichsen.

Søknadsinngangen i 2010 har vært større enn midlene som er til rådighet. Regjeringen har i 2010 prioritert tilbudet i de store byene og randkommuner der det er mange personer med rusproblemer. 

– At interessen for tilskudd til rustiltak er større enn midlene som er bevilget for i år viser at vi er på rett vei, og at vi de neste årene systematisk må bygge opp kapasitet og kompetanse innen behandling, rehabilitering og ettervern. Dette er i samsvar regjeringens målsettinger fra Soria Moria, sier Strøm-Erichsen.

Det er landets fylkesmenn som har vurdert søknadene og innstilt på fordeling, mens det er Helsedirektoratet som vedtar tilskuddstildelingen. Etter sommeren vil det skje enkelte ekstratildelinger på bakgrunn av innkomne søknader. Alle kommuner som har søkt vil motta svar fra fylkesmannen.

Nærmere informasjon om tilskuddsordningen finnes på Helsedirektoratets hjemmesider, www.helsedirektoratet.no. For informasjon om fordelingen av tilskudd til de enkelte kommuner, se Fylkesmannen i det aktuelle fylke, www.fylkesmannen.no.

Last ned liste over kommuner som får tilskudd (pdf).

Stoltenberg-utvalget som ble nedsatt i fjor har vurdert hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp.

– Utvalget ønsker større grad av samordning av tjenester. Dette er et arbeid som står sentralt i arbeidet med samhandlingsreformen, og som er spesielt viktig for personer med rusmiddelproblemer, sier Strøm-Erichsen.

Utvalget har også vurdert om heroinstøttet behandling kan være en del av tilbudet til de mest hjelpetrengende rusmiddelmisbrukerne.

– Dette er et krevende spørsmål, som vi må gå grundig inn i. Regjeringen har ikke konkludert i spørsmålet om heroinassistert rusbehandling. Uavhengig av konklusjonen på dette spørsmålet, er det behov for en forsterket innsats overfor personer med rusmiddelproblemer, herunder medikamentellfri behandling, sier helse- og omsorgsministeren.

Aldri har så mange fått behandling for sine rusproblemer som nå. Kvaliteten på tjenestene er betydelig styrket. Ventetidene til rusbehandling har likevel steget de to siste årene.

– En viktig forklaring på økte ventetider, er at flere blir henvist til behandling. Det er bra. Vi ser nå at en satsing på dette området har gitt resultater i Helse Sør-Øst, der ventetidene har gått ned første tertial 2010. Jeg har dessuten bedt alle de regionale helseforetakene arbeide for at ventetidene på rusbehandling skal gå ned i 2010. Jeg vil følge nøye med på denne utviklingen, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Utvalgets rapport vil bli sendt på høring. Helse- og omsorgsdepartementet vil føre en bred dialog med brukere, pårørende, fagfeltet og kommunene før saken legges fram for Stortinget.

Stoltenberg-utvalgets medlemmer:

• Thorvald Stoltenberg (leder)
• Forskningssjef Inger Lise Skog Hansen
• Biskop emeritus Sigurd Osberg
• Leder Gatehospitalet Marit Myklebust
• Spesialrådgiver Carl I. Hagen
• Prosjektleder Åslaug Haga
• Fylkesmann Erling Lae
• Statsadvokat Ellen Katrine Hætta
• Visepolitimester Roger Andresen

Stoltenberg-utvalgets rapport kan lastes ned her (pdf – 2 mb)

Statens helsetilsyn har uttrykt bekymring for at eit aukande antal tilsette i helsesektoren får kalt attende autorisasjonen sin på grunn av rusmisbruk. Berre i 2009 mista 66 tilsette i helsevesenet autorisasjonen sin på grunn av rusmisbruk. Av desse var 38 sjukepleiarar og 10 legar.

– Vi er opptekne av at pasientane skal ha tryggleik for at dei får best mogeleg oppfølging når dei kontaktar helsevesenet. Då seier det seg sjølv at vi ikkje kan risikere feilbehandling fordi tilsette er påverka av rusmidlar, seier Strøm-Erichsen.

Forslaget inneber også at ein kan pålegge prøvetaking ved mistanke om rusmisbruk, og framstilling for prøvetaking ved politiet si hjelp dersom helsepersonell nektar å avlegge prøvar.

– Eg ser at enkelte tilsette kan oppleve eit slikt krav som krenkande, men her må pasientsikkerheten komme fyrst. Det skulle berre mangle at dei same reglane som gjeld for tilsette i andre sektorar som flytrafikk og jernbane ikkje skal gjelde for personar som skal kunne redde liv, seier helse- og omsorgsministeren.

Høyringsnotatet er sendt til alle verksemder i helsetenesten, alle arbeidstakarorganisasjonar som organiserer helsepersonell, pasientorganisasjonar, alle kommunar, fylkeskommunar og fylkesmenn, departement og direktorat, politi og andre. Høyringsfristen er 15. september 2010.

Høringsnotat om pliktmessig avhold for helsepersonell – forslag om lovendring og forskrift

Justis- og politidepartementet (JD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) lyser nå i fellesskap ut 13 millioner kroner i prosjektmidler som kommunene kan søke om for å bekjempe rus og kriminalitet på en samlet og dermed mer effektiv måte.

– Kriminalitetsbekjempelse er ikke en oppgave for politiet alene. Skal vi lykkes i å skape et enda tryggere samfunn, er det nødvendig at politiet samarbeider med kommunene, frivillige organisasjoner og det lokale næringslivet. Jeg er glad for at vi har funnet sammen i dette praktiske samarbeidet om lokalt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid, sier justisminister Knut Storberget.

– Jeg er fornøyd med at vi nå har etablert dette samarbeidet med justissektoren, slik at vi kan forene vår innsats og utnytte ressursene enda bedre. Sammenhengen mellom rus og kriminalitet er vel dokumentert, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Gatemegling: Et suksesseksempel
Ett av mange gode eksempler på velfungerende forebyggende arbeid, finnes i Nordstrand bydel i Oslo. De to statsrådene besøkte i går Lambertseter fritidsklubb der de fikk se ungdom som selv tar tak i potensielle konflikter og jobber med megling på gatenivå. Prosjektet ”Gatemegling” har allerede lært en rekke ungdommer i Oslo-området bedre måter å håndtere konfliktsituasjoner på. Gatemeglingen er ett av mange prosjekter som drives etter den såkalte SLT-modellen for mer effektiv kriminalitetsforebygging ved hjelp av felles innsats på tvers av etater, organer og profesjoner. I Nordstrand bydel er blant annet antallet unge gjengangere hos politiet redusert med 75 prosent på et år. Hittil arbeider omtrent 200 kommuner etter SLT-modellen som er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD).

Gode resultater med rusforebygging
For HOD har det vært viktig at kommunene utarbeider rusmiddelpolitiske handlingsplaner for å samordne lokale tiltak på rusområdet. Særlig anbefales kommunene å se nærings- og skjenkepolitikken i sammenheng med det øvrige rusforebyggende arbeidet. Evalueringen av et pilotprosjekt i lokalt, rusforebyggende arbeid dokumenterte gode resultater ved å ha en lokal rusforebyggende koordinator for det arbeidet. Med de 13 millioner kronene som utlyses sammen med JD, ønsker HOD nå at denne funksjonen sees i sammenheng med det kriminalitetsforebyggende arbeidet som gjøres lokalt.

GHB ble framstilt som et bedøvelsesmiddel i 50-årene. GHB blir i dag illegalt framstilt og omsatt som tabletter, i pulverform eller flytende på små flasker. Det siste alternativet er mest vanlig.

Små doser GHB gir en oppkvikkende rus: Man føler seg våken og kunstig pigg og opplagt. Større mengder kan gi en bedøvende og sløvende effekt, og en hallusinogen effekt (sansebedrag). Virkningen kommer etter 5–20 minutter og kan vare i halvannen til tre timer. Mange blir hissige og aggressive under rus. Selv små doser kan føre til svimmelhet, snøvling, hodepine, kramper og lavere blodtrykk. Ved overdose kan brukeren svime av og havne i koma mens hjertet svekkes eller luftveien blokkeres. GHB er spesielt farlig når det brukes sammen med alkohol. Langtidsbruk av GHB kan føre til psykiske problemer og depresjoner.

Helsedirektoratet skriver dette på sine sider om GHB:

GHB (gammahydroksybutyrat) er et narkotika. Ofte er GHB som omsettes fremstilt uten at det er kontroll på renhet og styrke. Dette kan øke risikoen for forgiftning.

GHB inntas vanligvis i flytende form. En brukerdose angis ofte som en “kork”. Renheten på stoffet som er til salgs varierer, og dette øker risikoen for at en såkalt brukerdose kan være potensielt dødelig.

Symptomer ved GHB forgiftninger:

Symptomer kommer ofte raskt

* Vanlige symptomer er koma, brekninger, lav puls, påvirkning på åndedrettet og i verste fall respirasjonsstans
* Andre symptomer som for eksempel forvirring, hukommelsestap, hallusinasjoner og aggresjon kan også oppstå
* Etseskade i munnhule/svelg kan oppstå hvis GHB er produsert etter feil fremstillingsprosedyre.

Dødsfall etter GHB-bruk skjer vanligvis utenfor sykehus. Årsaker til dødsfall kan være respirasjonsstans, kvelning, væske i lungene, eller eventuelt ulykke som skyldes raskt innsettende bevissthetspåvirkning.
Førstehjelp/behandling:

* Ved bevisstløshet, ring 113.
* Behandlingen på sykehus er symptomatisk.
* Det finnes ingen motgift mot GHB.

kilde: wikipedia via blogg1.net

Slik påvirkes kroppen av promillenivået:
0,2 Øyets evne til å fokuserer hurtig og omstille seg fra lys til mørke reduseres

0,5
Litt “pussa”. Evnen til å oppfatte situasjonen og reagere presist på den begynner å reduseres. Hemninger minskes. Større problemer med å ta inn informasjon. Forskning viser at man har størst nytelse av alkohol når man har 0,5 i promille.

0,8
Du blir høylytt og får overdrevne bevegelser. Langsommere reflekser. Nedsatt koordinasjonsevne og økt reaksjonstid. Overdreven selvtillit. Det lukter tydlig alkohol av deg.

1,0
Du snakker utydelig. Har problemer med å gå rett. Dårligere muskelkontroll. Oppmerksomheten og konsentrasjonsevnen er svekket, du blir lett trøtt. Får problemer med å kontrollere følelser.

1,5
Du rangler når du går. Kan lett få følelsesutbrudd. Du kan bli agressiv og begynne å gråte. Mange spyr. Du få sløret tale.

2,0
Forgiftningssymptomer. Ingen selvkontroll. Du ser dobbelt og har problemer med å gå oppreist.

3,0
Ingen kontroll med urinblæren, fare for bevisstløshet. Du skjønner ikke hva som skjer.

4.0
Bevisstløshet. Veldig langsom pust. Stor risiko for dødelig alkoholforgiftning.

Med tanke på dette, se denne utrolige historien: Mann tatt for fyllekjøring med 4,5 i promille

Forskriften legger opp til at legemiddelassistert rehabilitering i større grad skal normaliseres. Dagens rundskriv med kriterier for innskrivning og utskrivning bortfaller.

– Legemiddelassistert rehabilitering skal kunne gis etter en individuell, faglig vurdering av den enkelte pasients tilstand og behov for helsehjelp. Dagens aldersgrense på 25 år faller bort. Pasienter kan heller ikke ufrivillig bli utskrevet uten at dette er faglig begrunnet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Ikke et frislipp

Helse- og omsorgsministeren understreker at LAR skal være et likeverdig tilbud i hele landet. 1. februar vil Helsedirektoratet komme med nasjonale retningslinjer for bruk av LAR.

– Fjerningen av aldersgrensen i dagens rundskriv innebærer imidlertid ikke frislipp av LAR for unge. I forskriften understrekes det at alder skal legges vekt på når vurderingen av LAR foretas. Legemiddelassistert rehabilitering skal i hovedsak ikke være førstevalget, sier Strøm-Erichsen.

LAR vil ofte innbære en livslang behandling med sterke, vanedannende medikamenter og stor fare for lekkasje til det illegale markedet, med fare for overdosedødsfall. Derfor stilles det likevel enkelte vilkår:

* LAR skal som hovedregel ikke være førstevalget ved behandling av rusmiddelmisbruk
* Alder og lengde på rusmisbruk skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av behandlingsalternativer
* Adgang til kontrolltiltak som utlevering/inntak av legemiddelet, samt avgivelse av urin- og blodprøver
* Lege i spesialisthelsetjenesten skal beslutte innskrivning og utskrivning av LAR med mulighet for videre oppfølgning hos allmennlege i primærhelsetjenesten.

Fastlege og helsetjeneste sentral

– Fastlegen og de kommunale tjenestene skal fortsatt ha en helt sentral plass for at den enkelte pasient skal ha best mulig utbytte av behandlingen, sier Strøm-Erichsen.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet, hvor behandling med legemidler som Metadon, Subutex eller Subuxone inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp.

Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) pdf
Merknader til forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) pdf