Regjeringen nedsatte fredag et utvalg som skal se på ordninger for pårørende med særlig tunge omsorgsoppgaver. – Utvalget skal se på grenser mellom offentlig og privat ansvar, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Et viktig hensyn i utredningen blir også hvordan pårørende – ikke minst kvinner – lettere skal kunne kombinere yrkesaktivitet med slikt omsorgsarbeid. Denne utfordringen blir stadig viktigere i forhold til den økende andel eldre i samfunnet.

– Målgruppen for utredningen er pårørende som påtas seg særlig tyngende omsorgsoppgaver over tid, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Utvalget skal se på dagens ordninger og modeller for framtidige ytelser, og skissere minst et forslag innenfor dagens omsorgslønnsordning.

Utvalget skal levere sin innstilling i form av en NOU innen 1. juni 2011.

Følgende medlemmer oppnevnes til utvalg for uredning av omsorgslønn:

• Kommunaldirektør Karen Kaasa, Sandefjord, (Leder)
• Seniorrådgiver Odd Arvid Ryan, Tromsø
• Fylkesdirektør Bente Wold Wigum, Trondheim
• Førstelektor Tone Elin Mekki, Bergen
• Lønns- og personalsjef Helene Holand, Gol
• Seniorforsker Snorre Kverndokk, Oslo
• Politiker Shahbaz Tariq, Oslo

Regjeringen satte fredag ned et utvalg som skal utrede en ny transplantasjonslov. – Vi må sikre høy kvalitet og sikkerhet når pasienter gjennom et så omfattende inngrep som organtransplantasjon, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Dagens transplantasjonslov er fra 1973. Utviklingen siden den gang har vært stor, både når det gjelder medisinsk behandling, men også krav til informasjon, medbestemmelse og pasienters samtykke. Utviklingen i internasjonalt regelverk har vært stor, og det pågår prosesser i EU, Europarådet og Verdens helseorganisasjon (WHO) som gjør at Norge må gå gjennom lovgivningen på området.

Helse- og omsorgsministeren ber utvalget se spesielt på tre områder:

Informasjon, medvirkning og samtykke fra pasienter og/eller pårørende

• Andre vilkår for organdonasjon, transplantasjon og obduksjon
• Organdonasjon fra barn under 12 år, barn mellom 12 og 18 år og personer som ikke kan gi samtykke selv
• Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av desember 2011.

Følgende medlemmer oppnevnes til utvalg for utredning av ny transplantasjonslov

• Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, leder og medlem Hans Petter Aarseth – Oslo
• Seniorrådgiver Kristin Hagen Aarsland – Kristiansand
• Overlege Johan Arnt Hegvik – Trondheim
• Sykepleier Torgunn Syvertsen – Oslo
• Spesialist i neurokirurgi Hege Fredø – Oslo
• Pensjonist, tidligere transplantasjonskirurg Dagfinn Albrechtsen – Asker
• Overlege Bjørn Lien – Oslo
• Overlege Cecilie Alfsen – Oslo
• Overlege Christian Lycke Ellingsen – Sandnes 
• Pensjonert professor Knut Rasmussen – Tromsø
• Leder i Norsk rettsmedisinsk forening Per Lilleng – Bergen
• Overlege Sonja Eriksson Steigen – Tromsø
• Dr. polit. Anne Hambro Alnæs – Oslo
• Styreleder Gisle Nødtvedt – Oslo
• Universitetslektor Kristin Solberg – Tromsø 
• Nestleder i Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte Kolbjørn Breivik – Sandnessjøen

Tallet på legeårsverk i sykehjemmene økte med 10 prosent i 2009. – I Omsorgsplan 2015 har vi som mål å få flere leger inn i sykehjemmene. Det har vi greid, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Det er nye KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå som viser økningen i legedekning på sykehjemmene.

– Gjennom fylkesmennene har regjeringen bedt kommunene fastsette egne mål for legedekningen. Det er svært gledelig å se at flere leger jobber med eldre i sykehjemmene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Siden 2005 har det vært en samlet økning på 16.000 årsverk i omsorgssektoren.

– Ved valget i 2005 lovet vi 10.000 årsverk. Det oppfylte vi til gangs. Nå er vi godt i gang med å oppfylle løftet fra i fjor om 12.000 nye årsverk innen 2015, sier Strøm-Erichsen.

Kostra-tallene viser at kommunene satte inn 1.800 nye årsverk i omsorgssektoren i 2009.

– Dette er en svært gledelig utvikling. Det viser at kommunene satser tungt på omsorgstjenestene. Det som er ekstra gledelig er at økningen består i personell med helse- og sosialutdanning. Det betyr høyere kvalitet på tjenesten og økt trygghet for brukerne, sier helse- og omsorgsministeren.

111 prosjekter over hele landet får totalt 73 millioner kroner til samhandling i helsevesenet. 66,7 millioner kroner blir fordelt nå, resten senere i år. – Vi er glade for at det satses på samhandling landet rundt. Dette kommer pasientene til gode, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Regjeringen etablerte i år en tilskuddsordning der kommuner kunne søke støtte til utbygging av lokalmedisinske sentre og samarbeid om helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen har satt av totalt 73 millioner kroner til samhandlingsprosjekter landet rundt. 66,7 millioner kroner blir fordelt nå. Resten blir fordelt senere i år.

111 prosjekter fra nord til sør får nå støtte. Over 300 kommuner er involvert – også på tvers av fylkesgrenser.

Tilskuddsordningen har vakt stort engasjement, og det har kommet inn mange søknader.

– Dette viser med all tydelighet at interessen for samhandlingsreformen er stor, og at mange ser at den både er nødvendig og riktig, sier Strøm-Erichsen og Navarsete.
Samhandlingsreformen skal bidra til at helsevesenet kan møte den store og gledelige økningen i levetiden i Norge. Med en langt eldre befolkning vil helsevesenet vårt settes på helt nye prøver.

– Vi kan sikre et godt helsevesen for alle om vi skaper et helsevesen som forebygger sykdom, oppdager sykdom og dermed bidrar til at færre må legges inn på sykehus. Disse midlene er starten på denne satsingen. De skal forsterkes år for år og underbygges av juridiske og organisatoriske endringer for forbedringer av helsevesenet, sier helse- og omsorgsministeren og kommunal- og regionalministeren.

Strøm-Erichsen og Navarsete slår fast at samhandlingsreformen både er en tillitserklæring og en utfordring til kommune-Norge.

– Det er gledelig å se at kommunene tar utfordringen. Vi er sikre på at de også kommer til å vise seg tilliten verdig, sier de to statsrådene.

Dengue eller Denguefeber er en virussykdom som finnes i tropiske strøk. Sykdommen kalles også «breakbone disease», og det navnet kommer av den sterke smerten som ledsager sykdommen.

Dengue er en vektorbåret sykdom, det vil si at den blir spredt fra en enkelt smittekilde. For Dengue er vektoren mygg av Aedes familien, da hovedsakelig Aedes aegypti og Aedes albopictus. Sykdommen skyldes et virus som heter Denguevirus av Flaviviridaevirusfamilien. Det finnes fire ulike serotyper av viruset. Dersom en har ervervet immunitet mot en serotype beholder en vanligvis den livet ut, det gir imidlertid ikke immunitet mot andre serotyper. Dengue forekommer ikke i Norge.

Dengeue gir hurtig innsettende høy feber, sterke smerter i armer og bein, sterk hodepine og en rekke andre symptomer. Dengue har vanligvis et ukomplisert forløp, og går over av seg selv i løpet av 14 dager. Det finnes i dag ingen behandling for selve sykdommen, og behandlingen retter seg mot å lindre symptomene.

En sjelden komplikasjon er Dengue hemoragisk feber (DHF) som vanligvis rammer barn i endemiske områder. For å kunne utvikle DHF må en tidligere vært smittet av en annen serotype av viruset. Også voksne kan bli rammet, men det er langt sjeldnere. DHF kan utvikle seg til Denguesjokk. Både DHF og Denguesjokk er potensielt livstruende, spesielt for barn, heldigvis er det sjeldne tilstander.

Se også Robinson-deltakere må i isolasjon etter feberutbrudd

kilde

Det vil bli lettere for pasienter å få dekket utgifter til behandling i utlandet med forskriften om ny refusjonsordning som Helse- og omsorgsdepartementet i dag sender på høring. Ordningen vil omfatte helsehjelp utenfor sykehus og vil gjelde alle EU/EØS-land.

Refusjonsordningen vil innebære økt valgfrihet for pasienter når det gjelder hvor de vil motta såkalt ”ikke-sykehusbehandling”, det vil i hovedsak si behandling utenfor sykehus. Dette vil omfatte blant annet behandling hos lege, fysioterapeut, psykolog, kiropraktor og tannlege i den utstrekning slik behandling dekkes av det offentlige i Norge, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
(more…)

Sykefraværet har økt med 11 prosent på ett år, viser tall for tredje kvartal. Dette er den kraftigste økningen siden 2000. Antall influensatilfeller er doblet og sykefraværet er nå på 7,7 prosent.

- Vi har tidligere sett at sykefraværet vanligvis går noe ned om lag ett år etter at ledigheten begynte å øke. Det har ikke skjedd under denne nedgangskonjunkturen. Nå har vi en situasjon hvor sykefraværet øker kraftigere enn tidligere. Økningen i influensasyke kan forklare en tredjedel av økningen, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Det egenmeldte sykefraværet økte fra 0,8 prosent i tredje kvartal 2008 til 0,9 prosent i tredje kvartal 2009, noe som tilsvarer en økning på 10,6 prosent. Samtidig økte det legemeldte sykefraværet med 11 prosent, fra 6,1 prosent til 6,9 prosent. Det er den kraftigste økningen som har vært registrert siden statistikken ble utarbeidet i 2000.

Heretter omtales kun legemeldt sykefravær.
Flere influensasyke

En del av veksten i det legemeldte sykefraværet skyldes influensaepidemien. Sykdommer i luftveiene står for 30 prosent av veksten, deretter følger muskel- og skjelettlidelser med 27,3 prosent og psykiske lidelser med 24,5 prosent.
Øker mest for menn

Sykefraværet øker med 13,2 prosent for menn og 9,1 prosent for kvinner. Størst økning finner vi blant menn i alderen 30-49 år, hvor sykefraværet har økt med 14,4 prosent. Selv om sykefraværet blant menn har økt mest det siste året, har kvinner fremdeles høyest fravær. I tredje kvartal var sykefraværet på 8,4 prosent for kvinner og 5,6 prosent for menn.
Bygg og anlegg størst økning

I tredje kvartal har alle næringer unntatt finansierings- og forsikringsvirksomhet en økning i sykefraværet. Størst økning finner vi i bygg og anlegg, hvor sykefraværet har økt med 20,5 prosent på ett år. Andre næringer med sterk økning i sykefraværet er eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting, med 18,5 prosent og overnattings- og serveringsvirksomhet med 17,2 prosent.

Industrien som også går igjennom store omstillinger har en moderat økning i sykefraværet på 6,3 prosent, som er godt under gjennomsnittet.
Privat sektor

Det legemeldte sykefraværet økte mest i privat sektor, hvor økningen var på 12,6 prosent.

Sykefraværet er lavest i statlig forvaltning med 6,3 prosent og høyest i fylkeskommunal forvaltning med 8,3 prosent.
Kraftigst vekst i Vest-Agder

Sykefraværet økte med 17,4 prosent i Vest-Agder. Deretter følger Buskerud med 14,6 prosent og Akershus med 13,4 prosent. Høyest fravær finner vi i Finnmark med 8,3 prosent. Det laveste sykefraværet har Rogaland med 5,5 prosent.
Tiltak for å redusere fraværet

Det er satt i verk flere tiltak for å redusere sykefraværet. Tettere oppfølging av sykemeldte er lovbestemt, og både NAV og spesialisthelsetjenesten har tilbud for å få sykmeldte raskere tilbake til jobb. I tillegg er sykmeldingsblanketten endret for å åpne opp for tettere kommunikasjon mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Det finnes mange gode eksempler på virksomheter som har klart å redusere sykefraværet ved å ha gode rutiner og et kontinuerlig fokus på området. Det er ofte mulig å være i arbeid på tross av sykdom, hvis arbeidet blir tilrettelagt. For å få ned sykefraværet er det viktig at alle involverte parter kjenner sitt ansvar og samarbeider, sier Saglie.

Om tiltak for å redusere sykefraværet:

* Jobb og helse
* Sykmelding
* Raskere tilbake

Torsdag lanseres nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft. – Med dette setter vi ekstra fokus på den kreftsykdommen som rammer flest norske menn, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006-2011) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere kreftfaggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling.

Arbeidet med nasjonale retningslinjer for prostatakreft har vært gjort i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
– En milepæl

– Prostatakreft er den kreftsykdommen som hyppigst rammer norske menn. Antall nye tilfeller har økt fra i overkant av 3000 tilfeller i 2003 til vel 4000 i 2007, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Med utgivelsen av dette handlingsprogrammet er en ny milepæl nådd i rekken av utgivelser av nasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftsykdom.

I arbeidet med retningslinjene har det vært gjort et grundig og betydelig arbeid for å komme fram til enighet om faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av prostatakreft, og det har vært et nært samarbeid mellom fagmiljøene.
Sikrer likeverdig behandling

– Jeg er svært tilfreds med at vi nå har fått en ny tilvekst til de nasjonale handlingsprogrammene for kreftbehandling slik at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet, sier Strøm-Erichsen.

Handlingsprogrammene fra Helsedirektoratet representerer en videreføring og en formalisering av faggruppenes anbefalinger.

Det er tidligere utgitt nasjonale handlingsprogrammer innenfor områdene:

* Brystkreft
* Nyrecellekreft
* Spiserørskreft
* Magekreft
* Tynntarmskreft
* Maligne lymfomer (ondartet kreft i lymfevev)
* Palliasjon i kreftomsorgen (lindrende behandling)

Ny forskrift for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) trer i kraft 1. januar 2010. – Vi styrker med dette pasientrettighetene til rusmiddelavhengige, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Forskriften legger opp til at legemiddelassistert rehabilitering i større grad skal normaliseres. Dagens rundskriv med kriterier for innskrivning og utskrivning bortfaller.

– Legemiddelassistert rehabilitering skal kunne gis etter en individuell, faglig vurdering av den enkelte pasients tilstand og behov for helsehjelp. Dagens aldersgrense på 25 år faller bort. Pasienter kan heller ikke ufrivillig bli utskrevet uten at dette er faglig begrunnet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Ikke et frislipp

Helse- og omsorgsministeren understreker at LAR skal være et likeverdig tilbud i hele landet. 1. februar vil Helsedirektoratet komme med nasjonale retningslinjer for bruk av LAR.

– Fjerningen av aldersgrensen i dagens rundskriv innebærer imidlertid ikke frislipp av LAR for unge. I forskriften understrekes det at alder skal legges vekt på når vurderingen av LAR foretas. Legemiddelassistert rehabilitering skal i hovedsak ikke være førstevalget, sier Strøm-Erichsen.

LAR vil ofte innbære en livslang behandling med sterke, vanedannende medikamenter og stor fare for lekkasje til det illegale markedet, med fare for overdosedødsfall. Derfor stilles det likevel enkelte vilkår:

* LAR skal som hovedregel ikke være førstevalget ved behandling av rusmiddelmisbruk
* Alder og lengde på rusmisbruk skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av behandlingsalternativer
* Adgang til kontrolltiltak som utlevering/inntak av legemiddelet, samt avgivelse av urin- og blodprøver
* Lege i spesialisthelsetjenesten skal beslutte innskrivning og utskrivning av LAR med mulighet for videre oppfølgning hos allmennlege i primærhelsetjenesten.

Fastlege og helsetjeneste sentral

– Fastlegen og de kommunale tjenestene skal fortsatt ha en helt sentral plass for at den enkelte pasient skal ha best mulig utbytte av behandlingen, sier Strøm-Erichsen.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet, hvor behandling med legemidler som Metadon, Subutex eller Subuxone inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp.

Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) pdf
Merknader til forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) pdf

Helseregistrene er nødvendige for sikre god behandling. Men fortsatt mangler vi kunnskap om årsaker til sykdom og kvalitet på behandling. – Helsesektoren står overfor enorme utfordringer i årene som kommer. Det er helt nødvendig at vi har et best mulig kunnskapsgrunnlag for å administrere tjenesten og forebygge sykdom. Vi trenger oppdatert, elektronisk informasjon fra hele helsetjenesten for å få bedre behandling og forebygging, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Helse- og omsorgsdepartementet sender i dag forslag til strategi og handlingsplan for modernisering av de nasjonale helseregistrene på høring.

Vi har mange gode helseregistre i Norge i dag som brukes som grunnlag for helseovervåkning, kvalitetsforbedring og forskning. Kunnskap basert på data fra Kreftregisteret har gjennom de siste tiårene bidratt til å heve kvaliteten på behandling og overlevelse for mange grupper kreftpasienter. For mange andre pasientgrupper finnes det ikke tilsvarende kunnskap i Norge i dag.

Det er også store utfordringer knyttet til registrene. Riksrevisjonen har ved kontroll av Dødsårsaksregisteret, Medisinsk fødselsregister og Vaksinasjonsregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Norsk pasientregister i Helsedirektoratet påpekt at registrene er mangelfulle og lite oppdatert. Dette kan føre til feilbehandling og at viktige helsepolitiske beslutninger blir tatt på bakgrunn av feilaktige data. Pasientjournalsystemene er ikke tilpasset behovet for innrapportering av data, og mye av rapporteringen foregår fortsatt på papir.

Forslag til Strategi og handlingsplan for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010 – 2020 sendes i dag på bred høring. Strategien tar utgangspunkt i eksisterende nasjonale helseregistre og arbeidet som allerede er i gang med å utvikle felles teknologiske løsninger og etablere flere nasjonale registre. Effektiv utnyttelse av de samme dataene til flere formål og tydeligere nasjonal ledelse bør være bærende prinsipper gjennom hele strategiperioden.

Personvernet vil bli godt ivaretatt i moderniseringen av helseregistrene.

– Vi skal klare å forbedre registrene uten å gå på akkord med personvernet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

I forslaget til strategi foreslås to hovedgrep: fellesregistre som organisasjonsmodell og en helhetlig modell for teknologiske løsninger.

I et fellesregister for et sykdomsområde samles de nasjonale helseregistrene for den aktuelle sykdommen. Kreftregisteret kan betegnes som et fellesregister fordi det i tillegg til det nasjonale hovedregisteret også består av utfyllende kvalitetsregistre for de enkelte krefttyper. Et langsiktig mål bør være at det skal finnes fellesregistre som omfatter alle viktige sykdomsgrupper og behandlingsformer.

Et første skritt på veien til en helhetlig modell for teknologiske løsninger er et langsiktig mål om innføring av elektronisk innrapportering til alle helseregistre.

I utkast til strategi står det at det skal vurderes toårige handlingsplaner for ti år framover. Første fase 2010-2011 vil omfatte etablering av felles rammeverk for nasjonale helseregistre, knyttet til organisering, lovverk, teknologi og finansiering. Videre er det forslag om å starte arbeidet med en rekke utviklingsprosjekter, bl.a. register for hjerte- og karsykdom, datagrunnlag fra primærhelsetjenesten, og et dagsaktuelt elektronisk dødsårsaksregister, samt starte planleggingen av fellesregistre.