Hensikten med reguleringen er å veilede medlemslandene i å utvikle ny eller styrke eksisterende politikk når det gjelder markedsføring overfor barn og unge.

Undersøkelser viser at markedsføring av mat og drikke til barn er omfattende, og at mesteparten av denne markedsføringen brukes på energitett og næringsfattig mat og drikke. På tv, på kino og i butikkene blir barn fristet av produkter med mye sukker og fett. Et kosthold med mye energi, sukker, salt og mettet fett og lite nødvendige næringsstoffer, øker risikoen for overvekt, fedme og andre kostholdsrelaterte sykdommer. 

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener arbeidet mot markedsføring av usunn mat til barn og unge er et godt eksempel på at det nytter å ta opp helsekampen på den internasjonale arena.
– Det betyr at et lite land som Norge kan være med på å påvirke arbeidet på helsefeltet i et globalt perspektiv, sier hun.

Norge har lang tradisjon for å bruke regelverk som virkemiddel for å redusere alkohol og tobakksbruk. I fremtiden er det kosthold og fysisk inaktivitet som blir de store utfordringene.
- Vi er glad for at alle land nå er enige om at tiden er inne for å ta i bruk nye virkemidler for å redusere livsstilssykdommer, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen

Verdens Helseforsamling vedtok også en resolusjon som skal bidra til etisk rekruttering av helsepersonell.

I dag er det akutt mangel på helsepersonell. WHO anslår at det globalt mangler 4.2 millioner helsearbeidere. Dette rammer spesielt fattige land. Samtidig opplever vi at et stort antall helsearbeidere forlater sine hjemland for å arbeide i rike land.

- Alltid vil det være slik at mennesker migrerer for å søke et bedre liv for seg og sin familie, men rike land i nord skal ikke bidra til dette med aktiv rekruttering av helsearbeidere fra fattige land. Aktiv rekruttering av helsearbeidere fra disse landene, bidrar til å fjerne den viktigste ressursen i helsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Rike land må selv ta ansvar for å utdanne det helsepersonellet de ser at de vil trenge i årene fremover, og samtidig støtte utviklingsland i utdanning av helsepersonell og styrking av helsetjenesten. Disse prinsippene står sentralt i den globale koden som medlemslandene i WHO nå er enige om.

Følg Helse- og omsorgsdepartementet på: Facebook | Twitter | Flickr | Youtube

Det finnes mange eksempler på at produkter har gitt alvorlige bivirkninger og akutte forgiftninger. Mange urter kan motvirke eller føre til for høye nivåer av andre samtidig brukte legemidler. Økt kunnskap blant forbrukere er viktig for sikker bruk.

Nå går Mattilsynet, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Regionalt senter for legemiddelinformasjon (RELIS) og Giftinformasjonen ut og advarer mot ukritisk bruk og uforsvarlig oppbevaring.

Villedende markedsføring

- Selv om slike reklamepåstander er ulovlige inneholder internett ofte vidløftige påstander om ulike kosttilskudds evner til å behandle, forebygge, diagnostisere eller kurere ulike plager eller sykdommer, sier Anne Kristi Sommer ved Mattilsynet.

Studier har vist at informasjon blant annet på internett er av svært variabel karakter og ofte ulovlige. ”Mirakelmidler” bør man unngå, og trolig ser vi kun toppen av isfjellet når det gjelder uheldige effekter ved bruk. I motsetning til legemidler, er ikke kosttilskuddmarkedet forhåndskontrollert og godkjent. De som selger kosttilskudd har selv ansvar for at produktet ikke inneholder helsefarlige ingredienser og blir markedsført med lovlige påstander.

- Produkter som lover mye, bør man være spesielt skeptisk til. Urtenes dokumenterte effekter er en god ledetråd. Tradisjonell bruk eller kliniske studier ligger til grunn for godkjenning av plantebaserte legemidler. Europeiske legemiddelmyndigheter bidrar til økt kunnskap om produkter basert på urter ved å lage monografier med informasjon om effekter og sikker bruk, sier Gro Fossum ved Statens legemiddelverk.

Disse ligger fritt tilgjengelig for forbrukere, bransje og helsepersonell via Legemiddelverket og EMA’s nettsider http://www.ema.europa.eu/htms/human/hmpc/hmpcmonographs.htm

I løpet av våren vil sannsynligvis nye EU-regler for ernærings- og helsepåstander knyttet til næringsmidler bli implementert i Norge. Dette vil innebære at alle påstander må være godkjent av EU for å kunne brukes i reklame.
Naturlig betyr ikke ufarlig

Det at urter er naturlige er ingen garanti for at de ikke har uønskede effekter. Det finnes svært mange eksempler på at urter har gitt alvorlige bivirkninger, akutte forgiftninger og motvirket eller medført for høye nivåer av andre samtidig brukte legemidler. Det er også mange eksempler på at urtebaserte kosttilskudd har inneholdt legemidler eller vært forurenset med tungmetaller.

- Flere ganger har det dessuten vist seg at innholdsfortegnelse og produsentomtale ikke stemmer med innholdet i pakningene, og dette er svært bekymringsfullt, sier Asbjørg Christophersen ved Folkehelseinstituttet.

Viktig med forsvarlig oppbevaring

- Det synes også som om urtebaserte kosttilskudd oppbevares mer uforsvarlig enn legemidler kanskje fordi de anses som ufarlige fordi de er basert på naturlige innholdstoffer. En uforsvarlig oppbevaring kan medføre at barn spiser kosttilskuddene og står i fare for å bli forgiftet, sier Gro C. Havnen ved Giftinformasjonen. Enkelte grupper som små barn, eldre, alvorlige syke og gravide/ammende bør være spesielt forsiktige med bruk av kosttilskudd fordi det som regel ikke er kjent hvordan kosttilskudd vil påvirke kroppen deres eller barnet.

Si ifra til helsepersonell

Dessverre er det også slik at mange unnlater å nevne at de bruker kosttilskudd for legen sin fordi de er engstelige for hva han eller hun skal mene om dette. Legen er dermed uten mulighet til å oppdage uheldig bruk av urtebaserte kosttilskudd.

- For at vi skal få mer kunnskap om sikkerheten til kosttilskuddene er det viktig å melde fra hvis man tror man har fått bivirkninger i forbindelse med bruk. Vi oppfordrer derfor til å informere helsepersonell om bruk av kosttilskudd og til å melde mulige bivirkninger hos legen sin eller på apoteket, sier Cecilie Nergård ved RELIS.

HAR DU LIGGET i dvale gjennom sommeren, men med forsetter om å avrunde høsten noen kilo lettere, kan det være fristende å hoppe på enkle og raske løsninger i form av slankemidler som ifølge reklamen skal fjerne flesket ved noen svelg.

«Få tilbake idealvekten», «Slank vekk 10 kg på 6 uker». Nushape, Nu form, BioT, Opuntia Pluss, Noka dietten, GO og CLA er noen av produktene du kan få tilsendt med fire ukers gratis prøvetid.

Vi leser om Camilla i Klæbu og Ragnhild i Rygge som mistet 10-12 kilo på få uker, fikk fornyet energi og rett og slett følte seg som nye personer etter «klinisk dokumenterte» slankeprodukter.

Annonsene fremstilles som historier fra virkeligheten. Men hvor reelle er personene som stiller i reklamen med sine «jeg ble et nytt menneske – energisk, og slank etter fire uker»- fraser?

Aller først spør vi professor i ernæring Christian Drevon. Ifølge ham er slankeproduktene som oftest verken klinisk dokumentert eller har noen effekt.


Juks

- Det er bare tøv. Faktum er at medikamenter som til og med er godkjent for bruk under optimale omstendigheter, og fås gjennom resept beregnet på de med stor fedme, har liten effekt, maks 5-10 prosent, sier Drevon.

Han påpeker problemet med at stadig flere produsenter lanserer såkalte slankemidler av luguber karakter.

- Reinspikka bløff. Massereklamen av slankemidler er et typisk eksempel på moderne mediekommunikasjon med det resultat at mennesker som er lett påvirkelige med liten innsikt og minimal forståelse av mat, helse og kropp, hopper på det ene og andre trikset med feite oppskrifter.

Påstanden blir beviset, samtidig som allmennkunnskapen er minimal. Jeg vil innstendig hevde at det er tull alt sammen, sier Drevon.

- Hva med eventuelle bivirkninger?

- Preparater fra blant annet planter, kan klart ha bivirkninger. Helsekostprodukter som ikke har noe med helse å gjøre, kan i verste fall føre til dødsfall. Virker det, så bi-virker det også. Annonsørene utnytter rett og slett at mennesket er så enkelt anlagt at det ikke stiller seg kritisk til noe med påstått god effekt.
Lovlig reklame

Partner i advokatfirmaet DLA Piper Cecilie Haavik som er spesialist i medie- og markedsjus, hevder reklamene er i pakt med loven.

- Med mindre de kategoriseres som legemidler, er det tillatt å markedsføre slankemidler på linje med andre lovlige salgsprodukter. Men markedsføringen må ikke være uriktig eller villedende, verken i form av forventede resultater etter bruk, eller hvilke tester som er utført når det gjelder produktet, sier hun.

- Klinisk dokumentert og ’revolusjonerende forskning’, er ikke det både uriktig og villedende, samt på grensen til å kategorisere produktene som legemidler?

- Det kommer an på om det faktisk foreligger kliniske undersøkelser som dokumenterer positiv virkning, og om det ligger forskning til grunn for produktet som viser gjennombrudd på området. Hvorvidt noe skal kategoriseres som legemidler, avgjøres utelukkende av legemiddelforskriften og Statens legemiddelverks tolkning av bestemmelsen, sier Haavik.

Og i Legemiddelverket er de skeptiske. Avdelingsoverlege Steinar Madsen har fulgt godt med på segmentet som omhandler reklame og markedsføring av slankemidler på postordre.
Kan inneholde vanndrivende stoffer

- Det er et usedvanlig grumsete felt. Annonsørene kommer med alle mulige påstander. Når vi begynner å sjekke ut, er det ofte bare lureri. Og etterlyser vi forskning, er det ikke foretatt noe i det hele tatt. En del av det du kjøper på internett, kan også inneholde legemidler som rett og slett kan være skadelige og farlige. En forklaring på store vekttap over kort tid er vanntap, og vi har lurt på om noen produkter kan inneholde vanndrivende stoffer. Påstandene om kiloene som raser av, er i de fleste tilfeller usant.

Camilla Hitterdal fra Klæbu er trofast bruker av slankepulveret GO og hevder ifølge reklamen, at hun gikk ned 12 kilo på ti uker.
Forbrenning

- I en kilo fettvev er det om lag 7000 kilokalorier. Et vekttap på 12 kilo fettvev, tilsvarer omkring 84 000 kilokalorier, sier Madsen.

For å forbrenne 84 000 kilokalorier, må du for eksempel løpe en time pr dag over en 10-ukersperiode.
- Det metter

Hitterdal har drukket pulver istedet for å løpe maraton. Og hun hevder derimot det har gitt resultater.

- Jeg drikker det hver morgen til frokost. Har aldri vært noe utpreget frokostmenneske, men dette gir en knallstart. Pulveret blandes i vann som en måltidserstatter. Og det metter, forteller Hitterdal.

- Og du får ikke betalt for å si dette?

- Nei, jeg ønsket selv å stille i reklamen med bilde for å fortelle om resultatene, hevder trettifemåringen. Hun tror ikke dette nødvendigvis kun gjelder GO-produktet.

- Utfordringen er å være konsekvent, kutte småspising og jobbe for å holde seg der man er, sier Hitterdal.
- Frokost

Ifølge daglig leder i GO, Knut Nilsen, ble produktet i utgangspunktet produsert som et frokostmåltid, ment for dem som ikke rakk å spise frokost.

- Det var ikke tenkt som noe slankemiddel.

Men da Camilla Hitterdal bestilte hundre porsjoner om gangen, ble vi nysgjerrige og spurte hvorfor. Hun fortalte at hun brukte det for å gå ned i vekt. Vår hensikt var ikke å bruke det som slankeprodukt, men som frokostmåltid, hevder han.

- Camilla Hitterdal gikk ned 6 kilo på de første 14 dagene, og totalt 12 kilo på 10 uker. Og det er denne 10-ukerskuren vi kaller for «Camilla-metoden». Hun varierte fra uke til uke hvor mange måltider hun erstattet.

- Kan dere dokumentere resultatene og innholdet i produktet?

- Nei, vi gir ikke ut noen dokumentasjon på vekttap. Det er fordi produktet vårt kun er sammensatt ernæring. Det er måten man bruker det på som kan gi vekttap. Derfor kaller vi Camillas bruk en «metode». Man kan oppnå akkurat samme resultat ved å spise vanlig mat, så det er ikke noe «hokus pokus» med produktene våre. Realiteten er at du skal være dyktig og kunnskapsrik hvis du skal klare å sette sammen et kosthold som er like variert og rikt på all næringen med vanlig mat. Samtidig som det antakeligvis ville blitt både dyrt og tidkrevende. Dette er derfor et godt og økonomisk alternativ. Vi selger kun direkte fra oss som produsent og benytter ikke noe nettverk, sier han.
Bildebank

Nilsen mener videre at «annonser med liksomhistorier for å fremme slankebudskap, er blitt et problem i bransjen».

- De dominerer postordrebransjen. Svært ofte griper de fatt i bildebanken og kjøper et bilde som de deretter gir kallenavn. Få produsenter er tjent med klinisk dokumentasjon, sier han.

Ifølge spesialist i medie- og markedsjus Cecilie Haavik, er det ikke tilstrekkelig å opplyse om at produsenten har foretatt forskningen, og at dokumentasjonen ligger i utlandet.

- Påstås klinisk forskning, må forskningsrapporter kunne fremlegges, og påstås det vektreduksjon, må det fremskaffes troverdig dokumentasjon med et visst vitenskapelig nivå, sier Haavik.
Markedsføringsloven

Ifølge den nye markedsføringsloven som trådte i kraft 1. juni, skal påstander i markedsføring i form av egenskaper og virkning, kunne dokumenteres. Det innebærer at annonsørene skal ha dokumentasjonen klar når markedsføringen trer i kraft.

En annonsør som markedsfører slankemidler med opplysninger om at noe er klinisk dokumentert, at det foreligger forskning til grunn for produktet, eller at produktet fører til redusert vekt, bør dermed ha dokumentasjonen klar fra tidspunktet markedsføringen starter.

- Den nye loven er ikke nødvendigvis strengere enn den gamle. De samme krav om korrekt og ikke-villedende reklame gjaldt tidligere også. Men dokumentasjonsplikten innen 48 timer og retten til selv å ilegge gebyrer, vil føre til mer effektiv oppfølging av loven fra Forbrukerombudet, sier Haavik.

FORBRUK HANDLER IKKE lenger bare om pris, vi ønsker også at det skal være bærekraftig og ikke skade naturen. Men noen ganger er det så komplisert å være forbruker at vi ikke vet hvordan vi best kan bidra. Slik som når vi handler mat. Vi nordmenn spiser 88 000 tonn sjømat i året, omtrent 24 kilo per person. En stor andel av dette kommer fra utrydningstruede fiskeslag eller arter som fiskes på en ødeleggende måte.

Miljøvennlig

I jakten på den gode samvittigheten har vi fått hjelp av World Wildlife Fund for Nature (WWF) som nylig har gitt ut en egen sjømatguide ved å dele de vanligste sortene inn i tre kategorier. Først og fremst grønt som sier du kan spise med god samvittighet.

Deretter følger gult som sier spis, men still kritiske spørsmål til fiskehandleren om fisken er fanget lovlig og hvor, før den røde fy-lista presenterer artene du rett og slett bør holde deg unna.

Men bryr vi forbrukere oss egentlig om det hvis vi vil kose oss med steinbit og kveite i stedet for en hverdagslig makrell eller sei en fredag kveld? Folk flest spiser jo det de vil ha, eller?

Ifølge marinbiolog Nina Jensen i WWF, er ønsket om å mobilisere forbrukeren til å tenke samvittighet og miljø når vi står i fiskedisken, nettopp målet.

Miljømerket

– Vi vil at det skal nå ut mye bredere. Forbrukeren må ta mer bevisste valg ut fra reelle muligheter til å påvirke, ikke minst konsentrere seg om artene som er listet på grønt. Det finnes masse fisk du kan spise med verdens beste samvittighet, men det er vanskelig for forbrukeren å navigere. Derfor jobber vi nå med alle kjedene for å prøve å få dem til ikke å selge det som står på rødt, samtidig som vi vil ha fisken miljømerket med Debio-merket. På den måten vil vi få tilpasset en bedre og mer bærekraftig forvaltning. I dag er veldig lite fisk miljømerket, faktisk bare Findus fiskepinner. Det er foreløpig så lite fokus på dette at veldig få gjør noe, sier Jensen.

Likevel er Norge blant de fremste leverandørene av miljømerket fisk.

– Men vi må bli flinkere til å promotere. Det er en mengde tilpasninger som må til fiskemessig, og veldig få er gode på å dokumentere prosessen fra fisken fanges til den ligger i fiskedisken.

– Ut ifra hvilke kriterier har dere valgt inndelingen?

– Først og fremst har vi undersøkt hvordan det står til med selve fiskebestanden for eksempel steinbit, og om arten er forvaltet på en bærekraftig måte. Videre har vi sett på hva slags effekt fiskene har på økosystemet, hvordan selve fisket foretas og hvorvidt det skjer på en måte som skader havmiljøet. Vi har rett og slett tilegnet oss kunnskap om bestanden og vurdert om fisket er gjennomført på en forsvarlig måte, opplyser Jensen.
Ødelagte korallrev og bifangst

– Hva vil det egentlig si at fisken fiskes på en ødeleggende måte?

– Det dreier seg om fiskemetoder som brukes for å fange fisk. Mange er veldig ødeleggende. Over femti prosent av norske kjempekorallrev blir ødelagt på grunn av bunntråling. Fiske ved bruk av cyanid og dynamitt som benyttes til å skremme opp fisken, gir også betydelige skader på verdens korallrev. En del fiskemetoder er dessuten forbundet med store mengder bifangst, ved at du ikke bare får opp den ene fiskearten du er ute etter, men også annet. Med sverdfisk og tunfisk får man for eksempel skilpadder, delfiner og annet med i garnet, sier Jensen.

– Hva kan gjøres for å forhindre dette?

– Blant flere tiltak er å feste skremmetråder på fi skelinene. Samt rister eller skremmeinnretninger for å hindre at sjøpattedyr beveger seg inn i redskapene.
Kunnskap til fiskeforhandleren

Jensen ønsker seg også bedre kunnskap hos fiskeforhandlerne.

– De må tenke på en måte som stiller spørsmålene videre fra forbruker tilbake til fiskebåten.

Spørsmål om fisken er lovlig fanget er veldig vanskelig å svare på. Men det er viktig å få fram kunnskap og dokumentasjonen på hvor fisken kommer fra.

Vet for eksempel vedkommende om arten er fisket eller oppdrettet på en måte som skader havmiljø, eller har bidratt til spredning av lakselus? Det er helt enkle tiltak som bør til for å bedre kunnskapsnivået.
Overfiske

Et av hovedproblemene er likevel, ifølge Jensen, overfi ske. Det tas ut for mye fisk i forhold til hva som kan reproduseres.

– Overfisking er blitt et kjempeproblem. Nå er mellom åtti og nitti prosent av EUs fiskerier kollapset. I Canada kollapset fiskeriet fullstendig på nittitallet, noe de taper milliarder på.

Et godt eksempel på ovennevnte problem er den mest populære fisken blant nordmenn, nemlig torsk. Mens det tidligere ikke var noe problem å få tak i torsk i Oslofjorden, er det ifølge Jensen nesten ikke lenger mulig. Og torsken i Nordsjøen står det veldig dårlig til med.

– Dette er en konsekvens av at vi fisker for mye. I Norge spiser vi mest norsk torsk fra Barentshavet, som er verdens største gjenværende torskebestand og som er godt forvaltet. Det finnes ca. 23 ulike torskebestander i verden, men kun den i Barentshavet det står bra til med. Dette er en konsekvens av at verden ikke forvalter fisken på en skikkelig måte. Men det finnes også eksempler på dårlig norsk forvaltning – hummer og kysttorsk er kanskje de verste i klassen. Miljø, fiskebestandene og fiskerne ville alle tjent på en god forvaltning, som gir et høyere uttak på sikt, mener Jensen.
Økologisk fisk

– Er det realistisk å tro at nordmenn dropper gourmetfisk fra den røde lista og konsentreres oss kun om fisk på den grønne, til nød den gule?

– Hvis vi ønsker å spise fisk i fremtiden, og at våre barn og barnebarn skal ha tilgang på fisk, er det viktig at vi alle tar bevisste valg i forhold til hva vi spiser og kjøper. Ved å styre unna de røde artene i noen år, kan man nyte godt av dem i fremtiden. Men da må overfisket stanser, fiskemetodene bli bedre og mer miljøvennlig, og forvaltningen må styrkes.

Nå håper marinbiologen at kjedene har tatt dilemmaet på alvor.

– Mange kjeder har gått fra totalt fravær av retningslinjer til å sette det høyt på dagsordenen, og flere har bevisst fjernet truet fisk fra sortimentet.

– Hva med økologisk fisk, hvorfor skal vi betale trippel pris for den?

– Fordi den er helt uten skadelig påvirkning i form av kjemikalier. Den blir dyrere på grunn av produksjonsformen. For en oppdrettsfisk stilles det mye strengere krav til fiskefôret. Dersom fiskeproduktene er merket med det økologiske Debio-merket eller miljømerket MSC,kan de kjøpes trygt med tanke på miljøet.

Økologisk produksjon generelt, gjør rett og slett en solid innsats for å ta hensyn til naturen, sier marinbiolog Nina Jensen.

kilde