Et norsk forslag om regulering av markedsføring av usunn mat og drikke mot barn er vedtatt i Verdens helseforsamling (WHA). – Dette er et meget godt utgangspunkt for å bedre barns kosthold og bekjempe overvektsepidemien verden nå står overfor, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Verdens helseforsamling vedtok også en resolusjon som skal sikre etisk rekruttering av helsepersonell.

Hensikten med reguleringen er å veilede medlemslandene i å utvikle ny eller styrke eksisterende politikk når det gjelder markedsføring overfor barn og unge.

Undersøkelser viser at markedsføring av mat og drikke til barn er omfattende, og at mesteparten av denne markedsføringen brukes på energitett og næringsfattig mat og drikke. På tv, på kino og i butikkene blir barn fristet av produkter med mye sukker og fett. Et kosthold med mye energi, sukker, salt og mettet fett og lite nødvendige næringsstoffer, øker risikoen for overvekt, fedme og andre kostholdsrelaterte sykdommer. 

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mener arbeidet mot markedsføring av usunn mat til barn og unge er et godt eksempel på at det nytter å ta opp helsekampen på den internasjonale arena.
– Det betyr at et lite land som Norge kan være med på å påvirke arbeidet på helsefeltet i et globalt perspektiv, sier hun.

Norge har lang tradisjon for å bruke regelverk som virkemiddel for å redusere alkohol og tobakksbruk. I fremtiden er det kosthold og fysisk inaktivitet som blir de store utfordringene.
- Vi er glad for at alle land nå er enige om at tiden er inne for å ta i bruk nye virkemidler for å redusere livsstilssykdommer, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen

Verdens Helseforsamling vedtok også en resolusjon som skal bidra til etisk rekruttering av helsepersonell.

I dag er det akutt mangel på helsepersonell. WHO anslår at det globalt mangler 4.2 millioner helsearbeidere. Dette rammer spesielt fattige land. Samtidig opplever vi at et stort antall helsearbeidere forlater sine hjemland for å arbeide i rike land.

- Alltid vil det være slik at mennesker migrerer for å søke et bedre liv for seg og sin familie, men rike land i nord skal ikke bidra til dette med aktiv rekruttering av helsearbeidere fra fattige land. Aktiv rekruttering av helsearbeidere fra disse landene, bidrar til å fjerne den viktigste ressursen i helsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Rike land må selv ta ansvar for å utdanne det helsepersonellet de ser at de vil trenge i årene fremover, og samtidig støtte utviklingsland i utdanning av helsepersonell og styrking av helsetjenesten. Disse prinsippene står sentralt i den globale koden som medlemslandene i WHO nå er enige om.

Følg Helse- og omsorgsdepartementet på: Facebook | Twitter | Flickr | Youtube

For mange er urtebaserte kosttilskudd nyttig for å ta vare på helsen. Bruken av urtebaserte kosttilskudd er stadig økende. Tall fra Bransjerådet for naturmidler viser at markedet har vokst gjennom mange år. Urter har til alle tider vært en naturlig del av kostholdet og folkemedisinen, men dessverre er det også en økning i uheldig bruk.

Det finnes mange eksempler på at produkter har gitt alvorlige bivirkninger og akutte forgiftninger. Mange urter kan motvirke eller føre til for høye nivåer av andre samtidig brukte legemidler. Økt kunnskap blant forbrukere er viktig for sikker bruk.

Nå går Mattilsynet, Statens legemiddelverk, Folkehelseinstituttet, Regionalt senter for legemiddelinformasjon (RELIS) og Giftinformasjonen ut og advarer mot ukritisk bruk og uforsvarlig oppbevaring. (more…)

Vg.no har testet om halspastiller en får kjøpt i dagligvarebutikker virkelig funker. Spørsmålet er om pastillene i det hele tatt hjelper når halsen er sår og brystet tett? Konklusjonen er nok at de ikke kurerer deg, men de kan ha en lindrende effekt. Men du kan bli fortere feit og fortere hullete i tennene.

Vi kan knapt klikke inn på en nettside eller bla oss gjennom et magasin uten å lese om produkter som skal trylle bort femten kilo på et blunk. Men har produktene egentlig den påståtte effekt?

HAR DU LIGGET i dvale gjennom sommeren, men med forsetter om å avrunde høsten noen kilo lettere, kan det være fristende å hoppe på enkle og raske løsninger i form av slankemidler som ifølge reklamen skal fjerne flesket ved noen svelg.

«Få tilbake idealvekten», «Slank vekk 10 kg på 6 uker». Nushape, Nu form, BioT, Opuntia Pluss, Noka dietten, GO og CLA er noen av produktene du kan få tilsendt med fire ukers gratis prøvetid.

Vi leser om Camilla i Klæbu og Ragnhild i Rygge som mistet 10-12 kilo på få uker, fikk fornyet energi og rett og slett følte seg som nye personer etter «klinisk dokumenterte» slankeprodukter.

Annonsene fremstilles som historier fra virkeligheten. Men hvor reelle er personene som stiller i reklamen med sine «jeg ble et nytt menneske – energisk, og slank etter fire uker»- fraser?

Aller først spør vi professor i ernæring Christian Drevon. Ifølge ham er slankeproduktene som oftest verken klinisk dokumentert eller har noen effekt.
(more…)

Vi skal ikke spise scampi for det ødelegger regnskogen, og når vi fanger tunfisk, havner flere delfiner i garnet samtidig. Hvilken fisk kan vi egentlig spise med god samvittighet?

FORBRUK HANDLER IKKE lenger bare om pris, vi ønsker også at det skal være bærekraftig og ikke skade naturen. Men noen ganger er det så komplisert å være forbruker at vi ikke vet hvordan vi best kan bidra. Slik som når vi handler mat. Vi nordmenn spiser 88 000 tonn sjømat i året, omtrent 24 kilo per person. En stor andel av dette kommer fra utrydningstruede fiskeslag eller arter som fiskes på en ødeleggende måte.

Miljøvennlig

I jakten på den gode samvittigheten har vi fått hjelp av World Wildlife Fund for Nature (WWF) som nylig har gitt ut en egen sjømatguide ved å dele de vanligste sortene inn i tre kategorier. Først og fremst grønt som sier du kan spise med god samvittighet.

Deretter følger gult som sier spis, men still kritiske spørsmål til fiskehandleren om fisken er fanget lovlig og hvor, før den røde fy-lista presenterer artene du rett og slett bør holde deg unna.

Men bryr vi forbrukere oss egentlig om det hvis vi vil kose oss med steinbit og kveite i stedet for en hverdagslig makrell eller sei en fredag kveld? Folk flest spiser jo det de vil ha, eller?

Ifølge marinbiolog Nina Jensen i WWF, er ønsket om å mobilisere forbrukeren til å tenke samvittighet og miljø når vi står i fiskedisken, nettopp målet. (more…)