47 prosent av jenter som bruker p-piller vet at blodpropp er en bivirkning, men over halvparten kjenner ikke til noen av symptomene. – Rask behandling er viktig ved blodpropp. For å oppnå dette, må jenter som bruker kombinasjonspiller vite hvilke symptomer som gir mistanke om blodpropp, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket.

I en undersøkelse Norstat har gjennomført på oppdrag fra Legemiddelverket sier hele 47 prosent av de spurte jentene mellom 16 og 30 år at de har opplevd bivirkninger av p-pillen. De hyppigste bivirkningene er vektøkning, humørforandringer og blødningsforstyrrelser.

Hortemo understreker likevel at de fleste bivirkningene ved bruk av p-piller er ufarlige og går over etter kort tid.

- For alle jenter som starter med kombinasjonspille er det viktig å vite at risikoen for blodpropp er størst de første 6-12 månedene etter oppstart. Derfor anbefaler vi at unge jenter ikke tar unødvendige pauser og skifter merke for ofte. Hvis du blir syk og må til lege eller sykehus, pass på å fortelle legen at du bruker p-piller, opplyser Hortemo.

Redd for å legge på seg
Undersøkelsen bekrefter at mange jenter er redd for å gå opp i vekt når de begynner med p-piller.

- Frykten er overdrevet. Gjennomsnittlig vektoppgang er mindre enn en halv kilo, sier Hortemo.

P-PillePia
For å informere og øke kunnskapen hos unge jenter, starter Legemiddelverket kampanjen ”P-PillePia”, på Facebook og blogg.no.

- Målet er å gi unge jenter et realistisk bilde om bruk av p-piller og risiko for bivirkninger, sier senior kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Giil.

Rundt 500 000 jenter i alderen 16-30 år har profil på Facebook og mange er aktive bloggere.

- Vi ønsker ikke å skremme unge jenter fra å bruke p-piller, men gi dem økt kunnskap om symptomer på blodpropp, som er den mest alvorlige bivirkningen. Kampanjen lanseres både på Facebook og på blogg.no slik at jentene kan stille spørsmål til våre fagfolk, sier hun.

For mer informasjon sjekk: http://ppillepia.blogg.no/ og www.facebook.com/ppillepia

Hjerteinfarkt kan av og til inntreffe under sterkt arbeidspress, eller med utilstrekkelig surstofftilførsel. Slik kan ekstremt fysisk anstrengelser, intens snømåking, skyving av bil eller sex resultere i hjerteinfarkt. En amerikansk undersøkelse viste at svært mange med hjerteproblemer var redde for å ha sex, fordi de rett og slett tror det kunne ta livet av dem.

- Det er ikke bare pasienten selv som tror det, men også partneren deres, skriver vg.no.

Folk som har hatt slag eller hjerteinfarkt frykter gjerne at de skal få et nytt anfall hvis de har sex, og at de i verste fall skal omkomme. Tallene viser at faktisk utløser seksuell aktivitet kun 1% av alle hjerteinfarkt. Så redselen for å få et nytt infarkt for de aller fleste overdrevet. Har du et kontrollert blodtrykk, ikke alvorlige hjerterytmeforstyrrelser og det er over 3 måneder siden et eventuelt hjerteinfarkt, har du liten risiko for å få infarkt ved seksuell aktivitet.

Konkrete råd når dere skal ha sex

* Velg den tiden av døgnet du er mest avslappet
* Vent et par-tre timer etter et større måltid med å ha sex, slik at kroppen får fordøyd maten først
* Det er også lurt å vente et par timer etter et varmt bad
* Finn et sted som er rolig og hvor dere ikke blir avbrutte
* Dersom du bruker medisiner, ta disse først

Hva er egentlig et hjerteinfakt?

Hjerteinfarkt (Infarctus cordis, hjerteattakk, myokardieinfarkt) er en sykdomstilstand som oppstår når blodforsyningen til deler av hjertet forstyrres. Den påfølgende oksygenmangel forårsaker skade og mulig død av hjertemuskulatur. Viktige risikofaktorer for utvikling av hjerteinfarkt er fremskreden alder, røyking, høyt LDL (farlig kolesterol) og lav HDL (bra kolesterol), diabetes og fedme.

Hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Over 90 % overlever et akutt hjerteinfarkt. Blir en innlagt på sykehus, er sjansene gode. Jo yngre den rammede er, jo bedre er prognosen.

Et hjerteinfarkt er et livstruende medisinsk nødstilfelle som krever umiddelbar inngripen fra medisinsk personell. Transport må skje med ambulanse til sykehus for videre behandling og overvåkning. Avansert hjerte- og lungeredning må være tilgjengelig både før og under transport og i sykehuset. Jo mer tid som går før medisinsk hjelp oppsøkes, jo mer sannsynlige og alvorlige blir permanente skader på hjertet, og jo mindre sannsynlig blir sjansen til å overleve. Det første døgnet etter symptomdebut gir størst fare for dødsfall.

Hjerteinfarkt er en alvorlig sykdom, som er av de hyppigste årsakene til død hos begge kjønn på verdensbasis.

Hovedsymptomet ved hjerteinfarkt er vanligvis sentrale brystsmerter, hvilket gjelder i 2/3 av tilfellene. Smerten blir ofte beskrevet som et intenst trykk («som en elefant sitter på brystkassen»), det kan også kun være et mildt trykk, eller skarp eller stikkende smerte. Smertene kan stråle ut i skulderpartiet og/eller armene, nakken eller ryggen, og kan være lette, moderate eller alvorlige. Ledsagende symptomer kan være kvalme, oppkast, tungpust, svette, hjertebank og svimmelhet. Jo flere symptomer som er tilstede, jo mer sannsynlig er diagnosen hjerteinfarkt. Hos kvinner kan symptomene være mer diffuse og atypiske. Hjerteinfarkt varierer meget i alvorlighetsgrad. Ikke alle hjerteinfarkt blir oppdaget av de som rammes, eller av veltrent helsepersonell.

Førstehjelp
Ettersom hjerteinfarkt er en vanlig medisinsk nødtilstand, så inngår ofte en beskrivelse av de vanlige tegn og symptomer ved kurs i førstehjelp. Generelle akutte behandlingstiltak er:

* tilkalle hjelp (lege, ambulanse) så tidlig som mulig.
* gi aspirin/acetylsalicylsyre/ Dispril (300-500 mg), som hemmer dannelsen av ytteligere tromber.
* være parat til å utføre hjerte- og lungeredning ved arytmier eller hjertestans.
* En infarktpasient bør ha maksimal hvile og ro, så han bør absolutt ikke gå selv.

kilde: lommelgen.no. wikipedia

En fornuftig livsstil er den beste måten å forebygge sykdommer i hjertet og blodomløpet på, eller til å gjenvinne en god helse i kretsløpet. Her kan du lære om hvordan du kan innrette livsstilen din for å få dette til.

Livsstilsfaktorer forårsaker de fleste hjertesykdommer og øvrige kretsløpslidelser, enten helt eller delvis. En dårlig livsstil kan forårsake forsnevring i blodårene, høyt blodtrykk og betennelsesreaksjoner i hjerte og blodkar. Disse forandringene vil i seg selv nedsette den generelle kondisjonen og helsetilstanden i kroppens organer, og dertil kunne forårsake mer dramatiske hendelser som blodpropp, hjerteinfarkt eller slag.

De følgende rådene kan hjelpe deg til å unngå sykdommer i hjerte og blodomløp og til å vinne tilbake god kretsløpshelse hvis sykdom allerede er tilstede. Rådene er ikke bare bra for blodomløpet, men kan også hjelpe til med å forebygge revmatisme, kreft og øvrige sykdommer.

A. DIVERSE LIVSSTILSRÅD

Ikke røyk og bruk heller ikke annen form for tobakk. Røyking er kanskje den mest potente årsaken til hjertesykdom.

Et moderat alkoholkonsum er bra for blodomløpet, spesielt er rødvin gunstig, men overdreven drikking har den motsatte effekten.

Sørg minst annenhver dag for trening av en slik art at den får hjertet til å jobbe hardere. Jogging, sykling, ballspill svømming og andre aktiviteter hvor du vesentlig øker energiforbruket er gode for blodsirkulasjonen. Treningen må imidlertid være tilpasset den aktuelle helsetilstanden din.

Få nokk søvn hvert døgn. All søvnen behøver imidlertid ikke skje om natten. Ofte er det gunstig å ta ut noe av søvnbehovet som en siesta midt på dagen. 7 timers søvn hvert døgn synes å være det ideelle for helsa til hjertet og blodomløpet. Mer søvn enn dette ser derimot ut til ikke å være gunstig.

Unngå et høyt stressnivå over lengre tid. Hvis noe i livsstilen din eller arbeidet ditt konstant stresser deg, bør du gjøre foranstaltninger for å endre på dette. Meditasjon er en god metode til å stresse ned med.

Hvis du lider av sukkersyke, bør denne kontrolleres godt.

B. KOSTHOLDSRÅD

Nedsett mengden av fett i kostholdet ditt. Ikke tilsett mye smør, margarin, olje eller andre fettformer til maten du konsumerer. Ikke innta mye hurtigmat eller annen ferdigmat som ofte inneholder store mengder tilsatt fett, og ofte fett av den uheldigste sorten.

Unngå store mengder mettet fett, slik som fettet i helmelk, smør, fete meieriprodukter eller kokosprodukter.

Unngå helst totalt kjemisk forandret fett, såkalt trans-fett. Denne fettypen finnes ofte i margarin, ferdigmat, ferdiglagede kaker, sjokolade og snacks.

Likevel trenger do noe fett. De fettypene du mest trenger er enumettet fett som du kan finne i oliven, olivenolje, rapsolje og mandler, omega-3-flerumettet fett som finnes i fisk, sjømat, tran, marine oljer og linfrøolje, og omega-6-flerumettet fett som er å finne i soyaolje, solsikkeolje, solsikkefrø, maisolje og mange nøttetyper.

Når du velger å tilsette maten mindre mengder av ekstra fett, bør du først og fremst velge olivenolje, rapsolje, mandelolje eller andre oljer med mye enumettet fett. Du kan i tillegg variere med linfrøolje eller marine oljer som gir omega-3-fett. Og du kan bruke noe solsikkeolje, maisolje eller soyaolje som gir deg omega-6-fett. Men ikke bare bruk disse siste oljetypene som mange gjør. Det vil nemlig gi deg for mye omega-6.fett.

Spis noe nøtter, mandler eller solsikkefrø flere ganger i uke ettersom disse mattypene gir deg mye fettstoffer som er verdifulle for blodomløpet.

Spis fisk eller sjømat minst annenhver dag. Bruk ellers magert kjøtt mager fjærkre, sopp og magre meieriprodukter i rettene du lager.

Konsumer moderate mengder av karbohydrater. Unngå å tilsette store mengder sukker til maten du lager. Unngå å konsumere store mengder søte drikker kaker og snacks.

Bruk karbohydratkilder som inneholder fiber og som lar karbohydratene tas opp fra tarmen langsomt, for eksempel fullkornbrød, øvrige fullkornprodukter, bønner, erter og frisk frukt.

Ikke konsumer mye salt. Ikke tilsett mye salt til maten og ikke konsumer store mengder saltede ferdigvarer. Når det er varmt i været og når du er i langvarig fysisk aktivitet, trenger du imidlertid mer salt enn ellere, og bør da øke ditt saltkonsum noe.

Spis grønnskar og frukt til hvert måltid for å få nokk vitaminer, mineraler, fiber og antioksydanter. Disse bør spises rå eller bare forsiktig kokes slik at næringsinnholdet ikke vaskes ut.

Reduser vekta di hvis du er overvektig. De ovennevnte rådene vil ofte over tid gjøre at vekta di normaliserer seg. Hvis ikke det skulle være nokk, bør du gjennomføre en mer spesifikk slankekur.

C. KOSTTILSKUDD

Ekstra tilskudd av vitaminer, mineraler, essensielle fettstoffer og anti-oksydanter kan være gunstig.

Den oftest anbefalte typen tilskudd, er tran eller preparater basert på marine oljer med høyt innhold av omega-3-fettsysrer. Også urtepreparater med adaptogener kan virke gunstig for blodomløpet, for eksempel preparater basert på rosenrot eller ginseng.

Tilskudd er spesielt gunstig hvis det er vanskelig å få til et fullt tilfredsstillende kosthold eller du lever under ekstra belastende forhold som du ikke kan helt unngå.

Om forfatteren

Knut Holt er en internettbasert konsulent som hovedsakelig beskjeftiger seg med områdene IT, naturvitenskap og helse. Får å finne nyttig informasjon om helse, trening og øvrige emner, vennligst besøk nettsidene hans:
http://www.abicana.com/nyttig-informasjon.htm
Du finner også nyttige produkter for å bedre generell velvære og helse, for pleie av hud og utseende, for å bekjempe vanlige helseplager og for erotisk nytelse.