47 prosent av jenter som bruker p-piller vet at blodpropp er en bivirkning, men over halvparten kjenner ikke til noen av symptomene. – Rask behandling er viktig ved blodpropp. For å oppnå dette, må jenter som bruker kombinasjonspiller vite hvilke symptomer som gir mistanke om blodpropp, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket.

I en undersøkelse Norstat har gjennomført på oppdrag fra Legemiddelverket sier hele 47 prosent av de spurte jentene mellom 16 og 30 år at de har opplevd bivirkninger av p-pillen. De hyppigste bivirkningene er vektøkning, humørforandringer og blødningsforstyrrelser.

Hortemo understreker likevel at de fleste bivirkningene ved bruk av p-piller er ufarlige og går over etter kort tid.

- For alle jenter som starter med kombinasjonspille er det viktig å vite at risikoen for blodpropp er størst de første 6-12 månedene etter oppstart. Derfor anbefaler vi at unge jenter ikke tar unødvendige pauser og skifter merke for ofte. Hvis du blir syk og må til lege eller sykehus, pass på å fortelle legen at du bruker p-piller, opplyser Hortemo.

Redd for å legge på seg
Undersøkelsen bekrefter at mange jenter er redd for å gå opp i vekt når de begynner med p-piller.

- Frykten er overdrevet. Gjennomsnittlig vektoppgang er mindre enn en halv kilo, sier Hortemo.

P-PillePia
For å informere og øke kunnskapen hos unge jenter, starter Legemiddelverket kampanjen ”P-PillePia”, på Facebook og blogg.no.

- Målet er å gi unge jenter et realistisk bilde om bruk av p-piller og risiko for bivirkninger, sier senior kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Giil.

Rundt 500 000 jenter i alderen 16-30 år har profil på Facebook og mange er aktive bloggere.

- Vi ønsker ikke å skremme unge jenter fra å bruke p-piller, men gi dem økt kunnskap om symptomer på blodpropp, som er den mest alvorlige bivirkningen. Kampanjen lanseres både på Facebook og på blogg.no slik at jentene kan stille spørsmål til våre fagfolk, sier hun.

For mer informasjon sjekk: http://ppillepia.blogg.no/ og www.facebook.com/ppillepia

Det viser et forsøk med til sammen 3500 norske kvinner i alderen 20-24 år.

I løpet av en ettårsperiode fikk kvinner 20-24 år i kommunene Tromsø og Hamar tilbud om gratis hormonell prevensjon. Prosjektet er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Forskningsprosjektet ble avsluttet i desember 2009– og resultatene til helseforskerne ved SINTEF er klare:

Abortraten ble halvert i forsøkskommunene. Og kvinnene var svært fornøyd med å få denne typen prevensjon gratis, ifølge prosjektleder og forskningsleder Anita Øren ved SINTEF.

Abortratene øker på landsbasis
I 2002 fikk norske unge kvinner i alderen 16 til 19 år tilbud om gratis hormonell prevensjon. Fremover falt abortraten kraftig og nådde bunnen i 2005. Fra 2006 da myndighetene endret ordningen med å innføre en egenandel på hormonell prevensjon, økte antallet svangerskapsavbrudd i aldersgruppen igjen. Siden den gang har antallet svangerskapsavbrudd blant kvinner i alderen 16 til 19 år økt for hvert år.

Det er kvinner i aldersgruppen 20-24 år som har den høyeste abortraten, og den har steget jevnt de siste årene. Undersøkelsen viser at når kvinner i denne aldersgruppen også får tilbud om gratis prevensjon, reduseres abortratene.

Ga mer kontinuerlig bruk
Resultatene viser at norske kvinner er flinke prevensjonsbrukere. Hele 93 prosent oppgir at de har brukt hormonell prevensjon i løpet av livet.

Studien viser at antallet kvinner som brukte hormonell prevensjon generelt ikke økte under forsøksperioden. I forsøkskommunene hvor kvinnene fikk tilbud om gratis hormonell prevensjon, brukte kvinnene imidlertid prevensjon langt mer kontinuerlig – dvs. hadde færre pauser i bruk.

Kvinnene i studien oppgir gratis hormonell prevensjon som et viktig årsak til kontinuerlig bruk. Kvinnene selv sier at de gjerne dropper prevensjon når de har dårlig råd, sier Øren. Forskerne har også undersøkt uthenting av hormonell prevensjon fra apotekene i de aktuelle kommunene blant kvinner 20-24 år i perioden både før og under tilbudet om hormonell prevensjon. Tallene viser tydelig at brukere av hormonell prevensjon hentet ut prevensjon oftere i gratisperioden.

–Tilbud om gratis hormonell prevensjon gir ikke nødvendigvis flere, men ”flittigere” brukere av hormonell prevensjon, sier Øren. Hvis målet er å redusere antall svangerskapsavbrudd, viser prosjektet at tilbud om gratis hormonell prevensjon kan være et virkningsfullt tiltak. Dette er dessuten i tråd med hva kvinnene selv sier de ønsker, sier forskeren.

Doblet bruken av langtidsvirkende prevensjonsmetoder
I forsøkskommunene med gratis prevensjon økte bruken av langtidsvirkende prevensjon – som hormonspiral og p-stav/implantat til over det dobbelte. Dette er prevensjon som virker kontinuerlig i tre til fem år og har den beste beskyttelse mot uønsket graviditet. Som en engangsinvestering oppleves disse metodene imidlertid som et dyrere alternativ enn for eksempel p-piller.

- Kvinnene selv sier de er svært fornøyde med å få frihet til å velge type produkt uavhengig av pris, sier Øren.

Fakta om prevensjonsstudien:

* Forsøkskommunene var Tromsø og Hamar, kontrollkommunene var Bodø og Porsgrunn.
* Kvinner 20-24 år fikk i forsøkskommunene tilbud om gratis prevensjon fra mai 2008 til mai 2009
* Det ble sendt ut en spørreundersøkelse før forsøksperioden begynte, og etter den var ferdig, til kvinner 20-24 år i alle fire kommuner.
* Typer prevensjon som inngikk i tilbudet var p-piller, mini-piller, p-sprøyte, p-plaster, p-ring, p-stav, implantat, hormonspiral og kobberspiral
* Det er kvinner i alderen 20-24 år som tar flest aborter per år i Norge

Les mer om studien på www.sintef.no/prevensjon