En oversikt over metoder du kan bruke for å forebygge sykdom og holde deg ung så lenge som mulig.

Aldringsprosessen er stort sett intet mysterium mer. Den består stort sett av daglige skader inntrådt på kroppen som helhet, på kroppens vev, på cellenivå og på arvematerialet. Disse hoper seg opp ettersom årene går. Skadene har spesifikke årsaker, slik som oksyderende stoffer, ioniserende stråler, overdreven soleksponering, mekanisk slit, psykologisk og sosialt stress, mangel på noen næringsstoffer og for mye av andre næringsstoffer.

En annen faktor i aldringsprosessen er reduksjon av telomerkjedene i enden på hvert kromosom som skjer for hver celledivisjon. Når disse er forkortet tilstrekkelig, slutter cellene å dele seg. Kroppen kan imidlertid reparere disse endene igjen med et enzym kalt telomerase. Aldringshastigheten avhenger av mangel på effektivitet i denne reparasjonsvirksomheten. Aldringsårsakene nevnt ovenfor forsinker også telomerkjedereparasjonen.

De samme faktorene bidrar også til å forårsake kreft, aterosklerose, hjertesykdom, allergi og revmatisme, og nedsetter kroppens immunforsvar mot infeksjoner. Både aldring og disse sykdommene kan i stor grad forebygges med kunnskapen en har idag, og skadene kan i stor grad reverseres. Det er også nokså enkelt å få det til. Livsstilsfaktorene for å få til dette er:

- Riktig kosthold som inneholder: Fullkornsprodukter, fullkornsbrød, erter, bønner, poteter, grønnsaker og frukt i naturlig form, fisk, sopp, fjærkre, egg, sjømat, erter, nøtter, solsikkefrø, mandler.

- Hvert måltid bør være sammensatt slik at du får alle typer næringsstoffer. Måltidene bør inneholde proteinrike matvarer fra gruppen: Fisk, kjøtt, fjærkre, sopp, egg og sjømat. Det bør inneholde karbohydratrike matvarer fra gruppen: Fullkornprodukter, erter, bønner eller rotknoller. Og den bør inneholde noe frukt eller grønnsaker. Sørg også fro å konsumere noe mandler nøtter eller solsikkefrø hver dag.

- Du bør ha et moderat konsum av fett. Ideelt skal mye av fettet du spiser være av typen enumettet. En trenger også noe flerumettet fett av typen omega-3 og omega-6, men en skal ikke overdrive konsumet av omega-6. Forbruket av mettet fett skal være lite.

- For å oppnå riktig fettballanse, bør mye av fettforsyningen komme fra en kombinaxjon av kilder som: Oliven og olivenolje, rapsolje, fet fisk, linfrøolje, nøtter, mandler, solsikke og solsikkeolje. Du vil da få enumettet fett fra olivenolje, rapsolje og mandler. Omega-3-fett vil du få fra fet fisk og linfrøolje. Omega-6 vil du få fra nøtter og solsikke.

- Reduser forbruket av soyaolje og maisolje for å unngå å få for mye omega-6-fett.

- Reduser også forbruket av smør, fet melk og fete melkeprodukter. Skjær også bort fettet på alt rødt kjøtt du bruker. Egg er verdifullt, men bør ikke overkonsumeres. Derved unngår du å få for mye mettet fett og kolesterol.

- Unngå helt fett som er kjemisk forandret. Denne typen fett finnes ofte i margarin og er dessverre også ofte tilsatt til ferdigprodusert brød og bakervarer. Ideelt bør en bake brødet sitt selv på grunn av måten brød produseres på her i Norge. Ved å bruke kornprodukter som havregryn og øvrige typer fullkornsgryn, og av dette lage grøt og lignende istedenfor å spise mye brød, kan en unngå denne typen skadelige tilsetninger.

- Unngå å konsumere store mengder sukker og raffinert mel.

- Unngå overkonsum av salt. De fleste mennesker får i seg for mye salt. Men noe salt trenger du, og mer jo varmere det er, og jo mer fysisk aktiv du er. Du unngår et overkonsum ved å ikke ha så mye salt i maten og ved å redusere ferdigprodusert mat med salt smak.

- Unngå store mengder ferdigprodusert mat, gatekjøkkenmat, brus og snacks. Unngå også margarin. Disse varene innholder ofte store mengder sukker, uheldig fett, salt og konserveringsmidler. Varene er også ofte laget på en ekstrem billig og gjerrig måte, slik at innholdet av verdifulle næringsstoffer ofte er minimalt.

- Ha bare et moderat konsum av stimulerende eller beroligende stoffer som alkohol og koffein. I moderate doser bidrar imidlertid øl, vin kaffe og te til å forsinke aldringsprosessen og forebygge sykdom.

- Du bør absolutt ikke røyke eller bruke tobakk.

- Kosttilskudd av vitaminer, mineraler, lecitin, visse essensielle fettstoffer og anti-oxydanter kan være gunstig. Hvor mye som er gunstig og hvor mye som er for mye, er imidlertid individuelt. Den mengde som er gunstig avhenger veldig mye av helsetilstand, påkjenninger i arbeidslivet, påkjenninger i form av hard trening eller miljømessige påkjenninger. Personer som har visse helsemessige svakheter, som for eksempel fordøyelsesproblemer kan trenge mer enn andre. Personer som daglig utsettes for store påkjenninger av fysisk eller psykisk art kan også trenger mer tilskudd enn øvrige personer.

- Du bør jevnlig trene. Treningen bør både belaste muskelstyrken, trene kondisjon og sørge for uttøyning. Yogaøvelser er en god uttøyningsmetode. Yogaøvelser gir også mange andre nyttige helseeffekter. De styrker helsen til de indre organer i betydelig grad.

- Du bør hvert døgn sørge for nokk søvn, hvile og avstressing. Daglig meditasjon er en god måte å stresse ned på. det finnes mange meditasjonsmåter. Noen kan en lære fra en bok. Visse meditasjonsmetoder læres bort vis kurs.

- En bør beskytte huden mot overdreven soleksponering. Noe sol på huden er imidletid gunstig. Hvis en skal være ute i sola lenge om dagen, vil en god solkrem med solfaktor over 10 være gunstig.

Om forfatteren

Knut Holt er en internettbasert konsulent som hovedsakelig beskjeftiger seg med områdene IT, naturvitenskap og helse. Får å finne nyttig informasjon om helse, trening og øvrige emner, vennligst besøk nettsidene hans:

http://www.abicana.com/nyttig-informasjon.htm

Du finner også nyttige produkter for å bedre generell velvære og helse, for pleie av hud og utseende, for å bekjempe vanlige helseplager og for erotisk nytelse.

En fornuftig livsstil er den beste måten å forebygge sykdommer i hjertet og blodomløpet på, eller til å gjenvinne en god helse i kretsløpet. Her kan du lære om hvordan du kan innrette livsstilen din for å få dette til.

Livsstilsfaktorer forårsaker de fleste hjertesykdommer og øvrige kretsløpslidelser, enten helt eller delvis. En dårlig livsstil kan forårsake forsnevring i blodårene, høyt blodtrykk og betennelsesreaksjoner i hjerte og blodkar. Disse forandringene vil i seg selv nedsette den generelle kondisjonen og helsetilstanden i kroppens organer, og dertil kunne forårsake mer dramatiske hendelser som blodpropp, hjerteinfarkt eller slag.

De følgende rådene kan hjelpe deg til å unngå sykdommer i hjerte og blodomløp og til å vinne tilbake god kretsløpshelse hvis sykdom allerede er tilstede. Rådene er ikke bare bra for blodomløpet, men kan også hjelpe til med å forebygge revmatisme, kreft og øvrige sykdommer.

A. DIVERSE LIVSSTILSRÅD

Ikke røyk og bruk heller ikke annen form for tobakk. Røyking er kanskje den mest potente årsaken til hjertesykdom.

Et moderat alkoholkonsum er bra for blodomløpet, spesielt er rødvin gunstig, men overdreven drikking har den motsatte effekten.

Sørg minst annenhver dag for trening av en slik art at den får hjertet til å jobbe hardere. Jogging, sykling, ballspill svømming og andre aktiviteter hvor du vesentlig øker energiforbruket er gode for blodsirkulasjonen. Treningen må imidlertid være tilpasset den aktuelle helsetilstanden din.

Få nokk søvn hvert døgn. All søvnen behøver imidlertid ikke skje om natten. Ofte er det gunstig å ta ut noe av søvnbehovet som en siesta midt på dagen. 7 timers søvn hvert døgn synes å være det ideelle for helsa til hjertet og blodomløpet. Mer søvn enn dette ser derimot ut til ikke å være gunstig.

Unngå et høyt stressnivå over lengre tid. Hvis noe i livsstilen din eller arbeidet ditt konstant stresser deg, bør du gjøre foranstaltninger for å endre på dette. Meditasjon er en god metode til å stresse ned med.

Hvis du lider av sukkersyke, bør denne kontrolleres godt.

B. KOSTHOLDSRÅD

Nedsett mengden av fett i kostholdet ditt. Ikke tilsett mye smør, margarin, olje eller andre fettformer til maten du konsumerer. Ikke innta mye hurtigmat eller annen ferdigmat som ofte inneholder store mengder tilsatt fett, og ofte fett av den uheldigste sorten.

Unngå store mengder mettet fett, slik som fettet i helmelk, smør, fete meieriprodukter eller kokosprodukter.

Unngå helst totalt kjemisk forandret fett, såkalt trans-fett. Denne fettypen finnes ofte i margarin, ferdigmat, ferdiglagede kaker, sjokolade og snacks.

Likevel trenger do noe fett. De fettypene du mest trenger er enumettet fett som du kan finne i oliven, olivenolje, rapsolje og mandler, omega-3-flerumettet fett som finnes i fisk, sjømat, tran, marine oljer og linfrøolje, og omega-6-flerumettet fett som er å finne i soyaolje, solsikkeolje, solsikkefrø, maisolje og mange nøttetyper.

Når du velger å tilsette maten mindre mengder av ekstra fett, bør du først og fremst velge olivenolje, rapsolje, mandelolje eller andre oljer med mye enumettet fett. Du kan i tillegg variere med linfrøolje eller marine oljer som gir omega-3-fett. Og du kan bruke noe solsikkeolje, maisolje eller soyaolje som gir deg omega-6-fett. Men ikke bare bruk disse siste oljetypene som mange gjør. Det vil nemlig gi deg for mye omega-6.fett.

Spis noe nøtter, mandler eller solsikkefrø flere ganger i uke ettersom disse mattypene gir deg mye fettstoffer som er verdifulle for blodomløpet.

Spis fisk eller sjømat minst annenhver dag. Bruk ellers magert kjøtt mager fjærkre, sopp og magre meieriprodukter i rettene du lager.

Konsumer moderate mengder av karbohydrater. Unngå å tilsette store mengder sukker til maten du lager. Unngå å konsumere store mengder søte drikker kaker og snacks.

Bruk karbohydratkilder som inneholder fiber og som lar karbohydratene tas opp fra tarmen langsomt, for eksempel fullkornbrød, øvrige fullkornprodukter, bønner, erter og frisk frukt.

Ikke konsumer mye salt. Ikke tilsett mye salt til maten og ikke konsumer store mengder saltede ferdigvarer. Når det er varmt i været og når du er i langvarig fysisk aktivitet, trenger du imidlertid mer salt enn ellere, og bør da øke ditt saltkonsum noe.

Spis grønnskar og frukt til hvert måltid for å få nokk vitaminer, mineraler, fiber og antioksydanter. Disse bør spises rå eller bare forsiktig kokes slik at næringsinnholdet ikke vaskes ut.

Reduser vekta di hvis du er overvektig. De ovennevnte rådene vil ofte over tid gjøre at vekta di normaliserer seg. Hvis ikke det skulle være nokk, bør du gjennomføre en mer spesifikk slankekur.

C. KOSTTILSKUDD

Ekstra tilskudd av vitaminer, mineraler, essensielle fettstoffer og anti-oksydanter kan være gunstig.

Den oftest anbefalte typen tilskudd, er tran eller preparater basert på marine oljer med høyt innhold av omega-3-fettsysrer. Også urtepreparater med adaptogener kan virke gunstig for blodomløpet, for eksempel preparater basert på rosenrot eller ginseng.

Tilskudd er spesielt gunstig hvis det er vanskelig å få til et fullt tilfredsstillende kosthold eller du lever under ekstra belastende forhold som du ikke kan helt unngå.

Om forfatteren

Knut Holt er en internettbasert konsulent som hovedsakelig beskjeftiger seg med områdene IT, naturvitenskap og helse. Får å finne nyttig informasjon om helse, trening og øvrige emner, vennligst besøk nettsidene hans:
http://www.abicana.com/nyttig-informasjon.htm
Du finner også nyttige produkter for å bedre generell velvære og helse, for pleie av hud og utseende, for å bekjempe vanlige helseplager og for erotisk nytelse.