Vg.no har testet om halspastiller en får kjøpt i dagligvarebutikker virkelig funker. Spørsmålet er om pastillene i det hele tatt hjelper når halsen er sår og brystet tett? Konklusjonen er nok at de ikke kurerer deg, men de kan ha en lindrende effekt. Men du kan bli fortere feit og fortere hullete i tennene.

Sykefraværet har økt med 11 prosent på ett år, viser tall for tredje kvartal. Dette er den kraftigste økningen siden 2000. Antall influensatilfeller er doblet og sykefraværet er nå på 7,7 prosent.

- Vi har tidligere sett at sykefraværet vanligvis går noe ned om lag ett år etter at ledigheten begynte å øke. Det har ikke skjedd under denne nedgangskonjunkturen. Nå har vi en situasjon hvor sykefraværet øker kraftigere enn tidligere. Økningen i influensasyke kan forklare en tredjedel av økningen, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Det egenmeldte sykefraværet økte fra 0,8 prosent i tredje kvartal 2008 til 0,9 prosent i tredje kvartal 2009, noe som tilsvarer en økning på 10,6 prosent. Samtidig økte det legemeldte sykefraværet med 11 prosent, fra 6,1 prosent til 6,9 prosent. Det er den kraftigste økningen som har vært registrert siden statistikken ble utarbeidet i 2000.

Heretter omtales kun legemeldt sykefravær.
Flere influensasyke

En del av veksten i det legemeldte sykefraværet skyldes influensaepidemien. Sykdommer i luftveiene står for 30 prosent av veksten, deretter følger muskel- og skjelettlidelser med 27,3 prosent og psykiske lidelser med 24,5 prosent.
Øker mest for menn

Sykefraværet øker med 13,2 prosent for menn og 9,1 prosent for kvinner. Størst økning finner vi blant menn i alderen 30-49 år, hvor sykefraværet har økt med 14,4 prosent. Selv om sykefraværet blant menn har økt mest det siste året, har kvinner fremdeles høyest fravær. I tredje kvartal var sykefraværet på 8,4 prosent for kvinner og 5,6 prosent for menn.
Bygg og anlegg størst økning

I tredje kvartal har alle næringer unntatt finansierings- og forsikringsvirksomhet en økning i sykefraværet. Størst økning finner vi i bygg og anlegg, hvor sykefraværet har økt med 20,5 prosent på ett år. Andre næringer med sterk økning i sykefraværet er eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting, med 18,5 prosent og overnattings- og serveringsvirksomhet med 17,2 prosent.

Industrien som også går igjennom store omstillinger har en moderat økning i sykefraværet på 6,3 prosent, som er godt under gjennomsnittet.
Privat sektor

Det legemeldte sykefraværet økte mest i privat sektor, hvor økningen var på 12,6 prosent.

Sykefraværet er lavest i statlig forvaltning med 6,3 prosent og høyest i fylkeskommunal forvaltning med 8,3 prosent.
Kraftigst vekst i Vest-Agder

Sykefraværet økte med 17,4 prosent i Vest-Agder. Deretter følger Buskerud med 14,6 prosent og Akershus med 13,4 prosent. Høyest fravær finner vi i Finnmark med 8,3 prosent. Det laveste sykefraværet har Rogaland med 5,5 prosent.
Tiltak for å redusere fraværet

Det er satt i verk flere tiltak for å redusere sykefraværet. Tettere oppfølging av sykemeldte er lovbestemt, og både NAV og spesialisthelsetjenesten har tilbud for å få sykmeldte raskere tilbake til jobb. I tillegg er sykmeldingsblanketten endret for å åpne opp for tettere kommunikasjon mellom lege, arbeidsgiver og arbeidstaker.

– Det finnes mange gode eksempler på virksomheter som har klart å redusere sykefraværet ved å ha gode rutiner og et kontinuerlig fokus på området. Det er ofte mulig å være i arbeid på tross av sykdom, hvis arbeidet blir tilrettelagt. For å få ned sykefraværet er det viktig at alle involverte parter kjenner sitt ansvar og samarbeider, sier Saglie.

Om tiltak for å redusere sykefraværet:

* Jobb og helse
* Sykmelding
* Raskere tilbake

Torsdag lanseres nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft. – Med dette setter vi ekstra fokus på den kreftsykdommen som rammer flest norske menn, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet (2006-2011) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere kreftfaggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling.

Arbeidet med nasjonale retningslinjer for prostatakreft har vært gjort i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
– En milepæl

– Prostatakreft er den kreftsykdommen som hyppigst rammer norske menn. Antall nye tilfeller har økt fra i overkant av 3000 tilfeller i 2003 til vel 4000 i 2007, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Med utgivelsen av dette handlingsprogrammet er en ny milepæl nådd i rekken av utgivelser av nasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftsykdom.

I arbeidet med retningslinjene har det vært gjort et grundig og betydelig arbeid for å komme fram til enighet om faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av prostatakreft, og det har vært et nært samarbeid mellom fagmiljøene.
Sikrer likeverdig behandling

– Jeg er svært tilfreds med at vi nå har fått en ny tilvekst til de nasjonale handlingsprogrammene for kreftbehandling slik at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet, sier Strøm-Erichsen.

Handlingsprogrammene fra Helsedirektoratet representerer en videreføring og en formalisering av faggruppenes anbefalinger.

Det er tidligere utgitt nasjonale handlingsprogrammer innenfor områdene:

* Brystkreft
* Nyrecellekreft
* Spiserørskreft
* Magekreft
* Tynntarmskreft
* Maligne lymfomer (ondartet kreft i lymfevev)
* Palliasjon i kreftomsorgen (lindrende behandling)

Ny forskrift for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) trer i kraft 1. januar 2010. – Vi styrker med dette pasientrettighetene til rusmiddelavhengige, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Forskriften legger opp til at legemiddelassistert rehabilitering i større grad skal normaliseres. Dagens rundskriv med kriterier for innskrivning og utskrivning bortfaller.

– Legemiddelassistert rehabilitering skal kunne gis etter en individuell, faglig vurdering av den enkelte pasients tilstand og behov for helsehjelp. Dagens aldersgrense på 25 år faller bort. Pasienter kan heller ikke ufrivillig bli utskrevet uten at dette er faglig begrunnet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Ikke et frislipp

Helse- og omsorgsministeren understreker at LAR skal være et likeverdig tilbud i hele landet. 1. februar vil Helsedirektoratet komme med nasjonale retningslinjer for bruk av LAR.

– Fjerningen av aldersgrensen i dagens rundskriv innebærer imidlertid ikke frislipp av LAR for unge. I forskriften understrekes det at alder skal legges vekt på når vurderingen av LAR foretas. Legemiddelassistert rehabilitering skal i hovedsak ikke være førstevalget, sier Strøm-Erichsen.

LAR vil ofte innbære en livslang behandling med sterke, vanedannende medikamenter og stor fare for lekkasje til det illegale markedet, med fare for overdosedødsfall. Derfor stilles det likevel enkelte vilkår:

* LAR skal som hovedregel ikke være førstevalget ved behandling av rusmiddelmisbruk
* Alder og lengde på rusmisbruk skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av behandlingsalternativer
* Adgang til kontrolltiltak som utlevering/inntak av legemiddelet, samt avgivelse av urin- og blodprøver
* Lege i spesialisthelsetjenesten skal beslutte innskrivning og utskrivning av LAR med mulighet for videre oppfølgning hos allmennlege i primærhelsetjenesten.

Fastlege og helsetjeneste sentral

– Fastlegen og de kommunale tjenestene skal fortsatt ha en helt sentral plass for at den enkelte pasient skal ha best mulig utbytte av behandlingen, sier Strøm-Erichsen.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet, hvor behandling med legemidler som Metadon, Subutex eller Subuxone inngår som et deltiltak i et helhetlig rehabiliteringsforløp.

Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) pdf
Merknader til forskrift om legemiddelassistert rehabilitering (LAR-forskriften) pdf

Helseregistrene er nødvendige for sikre god behandling. Men fortsatt mangler vi kunnskap om årsaker til sykdom og kvalitet på behandling. – Helsesektoren står overfor enorme utfordringer i årene som kommer. Det er helt nødvendig at vi har et best mulig kunnskapsgrunnlag for å administrere tjenesten og forebygge sykdom. Vi trenger oppdatert, elektronisk informasjon fra hele helsetjenesten for å få bedre behandling og forebygging, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Helse- og omsorgsdepartementet sender i dag forslag til strategi og handlingsplan for modernisering av de nasjonale helseregistrene på høring.

Vi har mange gode helseregistre i Norge i dag som brukes som grunnlag for helseovervåkning, kvalitetsforbedring og forskning. Kunnskap basert på data fra Kreftregisteret har gjennom de siste tiårene bidratt til å heve kvaliteten på behandling og overlevelse for mange grupper kreftpasienter. For mange andre pasientgrupper finnes det ikke tilsvarende kunnskap i Norge i dag.

Det er også store utfordringer knyttet til registrene. Riksrevisjonen har ved kontroll av Dødsårsaksregisteret, Medisinsk fødselsregister og Vaksinasjonsregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Norsk pasientregister i Helsedirektoratet påpekt at registrene er mangelfulle og lite oppdatert. Dette kan føre til feilbehandling og at viktige helsepolitiske beslutninger blir tatt på bakgrunn av feilaktige data. Pasientjournalsystemene er ikke tilpasset behovet for innrapportering av data, og mye av rapporteringen foregår fortsatt på papir.

Forslag til Strategi og handlingsplan for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010 – 2020 sendes i dag på bred høring. Strategien tar utgangspunkt i eksisterende nasjonale helseregistre og arbeidet som allerede er i gang med å utvikle felles teknologiske løsninger og etablere flere nasjonale registre. Effektiv utnyttelse av de samme dataene til flere formål og tydeligere nasjonal ledelse bør være bærende prinsipper gjennom hele strategiperioden.

Personvernet vil bli godt ivaretatt i moderniseringen av helseregistrene.

– Vi skal klare å forbedre registrene uten å gå på akkord med personvernet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

I forslaget til strategi foreslås to hovedgrep: fellesregistre som organisasjonsmodell og en helhetlig modell for teknologiske løsninger.

I et fellesregister for et sykdomsområde samles de nasjonale helseregistrene for den aktuelle sykdommen. Kreftregisteret kan betegnes som et fellesregister fordi det i tillegg til det nasjonale hovedregisteret også består av utfyllende kvalitetsregistre for de enkelte krefttyper. Et langsiktig mål bør være at det skal finnes fellesregistre som omfatter alle viktige sykdomsgrupper og behandlingsformer.

Et første skritt på veien til en helhetlig modell for teknologiske løsninger er et langsiktig mål om innføring av elektronisk innrapportering til alle helseregistre.

I utkast til strategi står det at det skal vurderes toårige handlingsplaner for ti år framover. Første fase 2010-2011 vil omfatte etablering av felles rammeverk for nasjonale helseregistre, knyttet til organisering, lovverk, teknologi og finansiering. Videre er det forslag om å starte arbeidet med en rekke utviklingsprosjekter, bl.a. register for hjerte- og karsykdom, datagrunnlag fra primærhelsetjenesten, og et dagsaktuelt elektronisk dødsårsaksregister, samt starte planleggingen av fellesregistre.

I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene legger Regjeringen opp til fortsatt vekst i pasientbehandlingen, reduksjon i ventetidene og et helhetlig pasientforløp. – Vi ser det også som svært viktig at omstillingen innen psykisk helsevern med økt bruk av konsultasjoner i ambulant virksomhet fortsetter, sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm- Erichsen.

Gjennom statsbudsjett for 2010 har regjeringen fulgt opp regjeringserklæringen om at sykehusenes økonomi skal styrkes, slik at flere pasienter får behandling. Ventetidene skal reduseres. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene er det i tillegg stilt en rekke andre krav som skal sikre befolkningen gode helsetjenester.

Sentrale styringskrav og oppgaver i oppdragsdokumentet for 2010:

Generell vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,3 %.

* Ventetidene skal reduseres.
* Helhetlige pasientforløp for store pasientgrupper som pasienter med de hyppigste kreftformer, pasienter med hjerneslag og pasienter i tverrfaglig behandling av rusmiddelmisbruk.
* Fortsatt omstilling innen psykisk helsevern fra institusjonsbehandling til mer utadrettet ambulant tjeneste og oppfølging.
* Økning i antall konsultasjoner innen ambulant virksomhet i psykisk helsevern for barn og voksne (mål: skal økes med 10%).
* I tråd med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007-2010) er det stilt krav om at kvaliteten og kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal styrkes for å redusere ventetider og sørge for et sammenhengende pasientforløp.
* De regionale helseforetakene skal delta i arbeidet med å forbedre en nasjonal pasientsikkerhetskampanje.

Foretaksmøter

Foretaksmøter for de regionale helseforetakene avholdes i januar 2010.