Vi kan knapt klikke inn på en nettside eller bla oss gjennom et magasin uten å lese om produkter som skal trylle bort femten kilo på et blunk. Men har produktene egentlig den påståtte effekt?

HAR DU LIGGET i dvale gjennom sommeren, men med forsetter om å avrunde høsten noen kilo lettere, kan det være fristende å hoppe på enkle og raske løsninger i form av slankemidler som ifølge reklamen skal fjerne flesket ved noen svelg.

«Få tilbake idealvekten», «Slank vekk 10 kg på 6 uker». Nushape, Nu form, BioT, Opuntia Pluss, Noka dietten, GO og CLA er noen av produktene du kan få tilsendt med fire ukers gratis prøvetid.

Vi leser om Camilla i Klæbu og Ragnhild i Rygge som mistet 10-12 kilo på få uker, fikk fornyet energi og rett og slett følte seg som nye personer etter «klinisk dokumenterte» slankeprodukter.

Annonsene fremstilles som historier fra virkeligheten. Men hvor reelle er personene som stiller i reklamen med sine «jeg ble et nytt menneske – energisk, og slank etter fire uker»- fraser?

Aller først spør vi professor i ernæring Christian Drevon. Ifølge ham er slankeproduktene som oftest verken klinisk dokumentert eller har noen effekt.
(more…)

I Folkehelseinstituttets Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) er det så langt registrert 5009 personer med bekreftet svineinfluensa.

Av disse er 20 prosent i aldersgruppen 1-9 år, 30 prosent i aldersgruppen 10-19, og 20 prosent i aldersgruppen 20-29. Dermed er sju av ti smittede under 30 år, og Folkehelseinstituttet tror ikke denne alderssammensetningen vil endre seg vesentlig, skriver vg.no.

Norge er nå inne i en ny influensabølge som er betydelig større enn sommerbølgen. Det pandemiske influensaviruset sprer seg epidemisk i store deler av landet, særlig i sentrale strøk i Sør-Norge. Det er sannsynlig at aktiviteten vil øke ytterligere i ukene som kommer, også i områder som hittil er mindre berørt. Men helsemyndighetene er ikke sikre på hvor raskt og hvor mye influensaen vil spre seg.

Det er fortsatt en økning i andelen av prøver som tester positivt på influensavirus. I uke 45 var den på 63,7 prosent. Totalt er det nå rapportert ca. 8500 laboratoriebekreftede tilfeller av ny influensa A(H1N1). Alle nærmere identifiserte influensavirus i uke 45 var den pandemiske stammen.

I uke 45 fikk 14 prosent av dem som gikk til legen diagnosen influensalignende sykdom mens samme prosent uken før var 9,1 prosent.

Internasjonalt

Per 9.11.2009 meldes det om ca. 6 100 dødsfall (herunder 401 i EU/EFTA-land) blant om lag 480 000 bekreftede tilfeller fra ca 200 land. Det er fortsatt økende influensaaktivitet på den nordlige halvkule. I Nord-Amerika (USA, Canada og Mexico) er det høy eller økende influensaaktivitet. Følgende europeiske land rapporterer høy eller middels høy influensaaktivitet: Belgia, Bulgaria, Island, Irland, Italia, Malta, Norge, Nederland, Spania, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Utenfor EU/EFTA rapporteres det økende aktivitet i blant annet Japan, Ukraina, Tyrkia og Russland. I tropiske områder i Amerika er det fortsatt en del influensa, særlig i Karibia. På den sørlige halvkule er aktiviteten tilbake på normalnivå.

kilde: pandemi.no

Les mer om saken her

Vi skal ikke spise scampi for det ødelegger regnskogen, og når vi fanger tunfisk, havner flere delfiner i garnet samtidig. Hvilken fisk kan vi egentlig spise med god samvittighet?

FORBRUK HANDLER IKKE lenger bare om pris, vi ønsker også at det skal være bærekraftig og ikke skade naturen. Men noen ganger er det så komplisert å være forbruker at vi ikke vet hvordan vi best kan bidra. Slik som når vi handler mat. Vi nordmenn spiser 88 000 tonn sjømat i året, omtrent 24 kilo per person. En stor andel av dette kommer fra utrydningstruede fiskeslag eller arter som fiskes på en ødeleggende måte.

Miljøvennlig

I jakten på den gode samvittigheten har vi fått hjelp av World Wildlife Fund for Nature (WWF) som nylig har gitt ut en egen sjømatguide ved å dele de vanligste sortene inn i tre kategorier. Først og fremst grønt som sier du kan spise med god samvittighet.

Deretter følger gult som sier spis, men still kritiske spørsmål til fiskehandleren om fisken er fanget lovlig og hvor, før den røde fy-lista presenterer artene du rett og slett bør holde deg unna.

Men bryr vi forbrukere oss egentlig om det hvis vi vil kose oss med steinbit og kveite i stedet for en hverdagslig makrell eller sei en fredag kveld? Folk flest spiser jo det de vil ha, eller?

Ifølge marinbiolog Nina Jensen i WWF, er ønsket om å mobilisere forbrukeren til å tenke samvittighet og miljø når vi står i fiskedisken, nettopp målet. (more…)

Erfaringene internasjonalt med influensa A(H1N1), er at komplikasjoner og død forekommer oftere hos personer med bestemte sykdommer og tilstander. For å redusere denne risikoen anbefaler helsemyndighetene at prioriterte risikogrupper vaksineres først.

Risikogrupper

1. Gravide i andre og tredje trimester (etter 12. svangerskapsuke). Gravide i første trimester med tilleggsrisiko for alvorlig sykdomsforløp kan vaksineres etter nærmere vurdering.

2. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 6 måneder -64 år, det vil si de med følgende tilstander:

* kroniske luftveissykdommer (inkludert astma med behov for stadig legemiddelbehandling eller innleggelser), spesielt personer med nedsatt lungekapasite
* kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt (høyt blodtrykk alene regnes ikke som risikofaktor for alvorlig sykdomsforløp)
* nedsatt forsvar mot infeksjoner, uansett årsak
* diabetes type 1 eller 2
* kronisk nyresvikt
* kronisk leversvikt
* kronisk, nevrologisk sykdom eller skade
* svært alvorlig fedme, det vil si kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2
* Gravide

Ved begrenset mengde vaksine, vil de yngste bli tilbudt vaksine først. (more…)

Vaksinen som vil bli brukt i Norge heter Pandemrix og produseres av GlaxoSmithKline (GSK). Vaksinen er godkjent av EMEA (European Medicines Agency) og Statens legemiddelverk.

Pandemrix er fremstilt på tradisjonell måte, ved virusdyrkning på egg. Vaksinen er basert på deler av det nye influensaviruset A(H1N1) og inneholder ikke levende virus. Den kan derfor ikke forårsake influensasykdom.

Erfaring fra modellvaksine

Utvikling av helt nye vaksiner tar vanligvis svært lang tid. Før den nye pandemien oppsto har vaksineprodusenten allerede laget en såkalt modellvaksine, som er basert på et influensavirus som befolkningen mangler beskyttelse mot. Ved at man har utviklet og godkjent en modellvaksine på forhånd, kan en pandemivaksine produseres raskt etter at man har identifisert viruset som forårsaker pandemien.

Når det nye pandemiviruset A(H1N1) nå er identifisert, produseres vaksinen på samme måte som modellvaksinen, bortsett fra at viruset i modellvaksinen er erstattet med pandemiviruset A(H1N1). Også ved produksjon av vanlig sesonginfluensavaksine byttes ett eller flere av de tre influensavirusene i vaksinen ut hvert år. Flere tiårs erfaring med denne type utskifting av virusstammer viser at dette ikke gir vesentlig endring i vaksinens sikkerhet og effekt.

Det er utført kliniske studier på effekt og sikkerhet av modellvaksinen. Om lag 5 000 personer deltok i disse studiene.

Utprøvinger av Pandemrix, som er basert på det nye pandemiviruset A(H1N1), er nå i gang. Resultatene så langt viser at vaksinen gir god effekt.

Kvikksølvforbindelsen Tiomersal

Fordi vaksinen leveres i glass med flere doser, inneholder den konserveringsmiddelet tiomersal, en kvikksølvforbindelse som har bakteriedrepende effekt. Dette er nødvendig for å hindre bakterievekst i glasset etter at det er åpnet. Mengden Tiomersal i Pandemrix er langt lavere enn det som tidligere var vanlig i spedbarnsvaksiner. Tiomersal har vært brukt som konserveringsmiddel i vaksiner siden 1930-tallet. Det er gjort grundige studier i store befolkningsgrupper med tiomersal som vaksinetilsetning. Disse undersøkelsene har ikke gitt holdepunkt for at bruk av tiomersal i vaksiner medfører helseskade.

Stoffer for bedre effekt

Vaksinen inneholder også adjuvans, et stoff som gjør at kroppen danner bedre og mer langvarig beskyttelse mot sykdommen det vaksineres mot. Adjuvansen består av en naturlig olje (skvalen), et E-vitamin (DL-alfa-tokoferol) og en emulgator (polysorbat). Skvalen er benyttet i sesonginfluensavaksine som er gitt i mer enn 40 millioner doser. I tillegg inneholder vaksinen andre hjelpestoffer, hovedsakelig salter.

kilde

Dersom du har influensa kan behandling med Tamiflu forkorte sykdomsperioden og redusere risikoen for komplikasjoner hvis behandlingen starter så tidlig som mulig etter sykdomsutbrudd. Fra torsdag 5.november kan også farmasøyt i apotek skrive ut Tamiflu.

Egenmelding til apotek – last ned øverste vedlegg til høyre

Helse- og omsorgsdepartementet har innført en midlertidig ordning som også gir farmasøytene i apotek rett til å skrive ut Tamiflu. For å få utlevert medisinen må du fylle ut et egenmeldingsskjema.
Tamiflu til personer i risikogruppene

Tilhører du en av risikogruppene og du har feber og andre symptomer som tørrhoste, muskelsmerte, sår hals eller snue, anbefaler helsemyndighetene at du starter behandling med Tamiflu så fort som mulig (senest innen 48 timer) etter du har blitt syk med en eller flere av de nevnte symptomer. Dette er særlig viktig om du vet at det går influensa i ditt nærområde.
Mer tilgjengelig Tamiflu til alle (more…)

Vaksinen gis med sprøyte i overarmen. Før vaksinasjonen vil du bli spurt om du er frisk, om du har eggallergi og om du har hatt reaksjoner etter tidligere vaksiner.

Det er trygt å bli vaksinert selv om du er forkjølet eller litt ute av form på annen måte. Det er imidlertid vanlig å utsette vaksinasjonen ved akutt sykdom og ved feber over 38 grader.

Prisen på å få satt vaksinen vil variere fra kommune til kommune. Det gjelder også for barn. Egenbetalingen inngår ikke i frikort-ordningen (blåreseptordningen og egenandelstak 1).

Dosering

* Personer under 10 år anbefales å ta to doser vaksine (halv voksendose dvs. 0,25 ml) med minst tre ukers mellomrom.
* Personer med redusert immunforsvar (redusert forsvar mot infeksjoner) over 10 år anbefales å ta to doser vaksine med minst tre ukers mellomrom.
* Andre personer over 10 år anbefales i første omgang én dose.

Alle i risikogruppene og i den generelle befolkningen bør få tilbud om én vaksinedose før noen får tilbud om dose nr 2.

Slik det ser ut nå, vil det antakelig ikke bli behov for dose 2 for andre enn barn under 10 år og immunsupprimerte. Endelig beslutning om antall doser vil bli tatt når det foreligger mer data. Oppdatert informasjon vil bli tilgjengelig fortløpende.

Vaksinasjonen foregår i regi av kommunene og helseforetakene

Kommunene har ansvar for å vaksinere de som bor og oppholder seg i kommunene (som feks studenter, ukependlere etc). Sykehus har ansvar for å vaksinere sine ansatte og inneliggende pasienter.

Det er opp til den enkelte kommune hvordan de velger å organisere selve vaksineringen. Tid og sted for vaksinering i din kommune vil bli kunngjort lokalt.

Ta med fødselsnummer

Alle som skal vaksineres må ta med sitt fødselsnummer (11 siffer). De som er verge for andre, for eksempel for barn, demente eller psykisk utviklingshemmede, må oppgi fødselsnummer for den de er verge for.
Vent i 20 minutter etter vaksinasjon

Vaksiner kan i sjeldne tilfeller utløse en allergisk reaksjon i form av utslett og kløe raskt etter at vaksinen er gitt. I svært sjeldne tilfeller kan mer alvorlige reaksjoner oppstå. Det er derfor du må vente ved vaksinasjonslokalet ca. 20 minutter etter at vaksinen er satt. Helsepersonell som vaksinerer er forberedt på å håndtere slike situasjoner. (more…)