Kommunene får nå støtte til ansettelse av 21 nye psykologer. – Dette kommer i tillegg til at over 50 kommuner fikk slik støtte i fjor. Med det styrker vi vår satsing på psykologer i kommunene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Regjeringen har som mål å gjøre psykisk helsehjelp i kommunene mer tilgjengelig. Vi har derfor bevilget vel 30 millioner kroner til ulike modeller for utprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Modellene som prøves ut er psykolog integrert i tjenester som for eksempel familiesenter/familiens hus, helsestasjon, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, helsestasjon for eldre, psykisk helsetjeneste for voksne eller som samlokalisering med fastlege.

Viktig for forebygging og tidlig innsats

– I samhandlingsreformen har vi lagt til grunn av vi må satse sterkere på forebygging og innsats tidlig i sykdomsforløpet. Det er derfor viktig at vi nå får flere psykologer ut til kommunene. Målet er at vi skal nå ut til flere barn, unge og voksne med psykiske problemer og lidelser, sier Strøm-Erichsen.

Psykologer kan bidra med veiledning av annet personell, rådgivning, diagnostikk, behandling og iverksetting av tiltak i grenseland mellom psykososial tilrettelegging og behandling. Tverrfaglig samarbeid, veiledning og gjensidig kompetanseutveksling står sentralt.

Ordningen er flerårig og det forventes at kommunene øker sin innsats i tråd med nedtrappingen av det statlige tilskuddet. Ordningen skal evalueres.

Et tilbud nært folk

Helse- og omsorgsministeren viser til konkrete resultater av tilskuddsordningen. I 2009 fikk Moss kommune tilskudd. De har ansatt en psykolog ved Moss Familiesenter. Psykologen tilbyr blant annet rådgivningssamtaler til familier, behandling av barn og unge og støttesamtaler til ungdom som tar kontakt med Ungdommens helsestasjon.

Lindås kommune har valgt en annen modell. I april i år fikk kommunens avdeling for psykisk helse og rus en psykolog. I tillegg til å betjene et lavterskeltilbud til voksne med lettere psykiske lidelser, skal psykologen også gi veiledning og undervisning til annet personale i kommunen og etablere gode samarbeidsrutiner både med interne og eksterne samarbeidspartnere, som for eksempel fastleger og spesialisthelsetjenesten.

De nye kommunene i denne ordningen er:

• Fjell
• Flekkefjord
• Gjøvik
• Hemsedal
• Herøy i Møre og Romsdal
• Inderøy
• Larvik
• Lier
• Malvik
• Melhus
• Naustdal
• Osterøy
• Sarpsborg
• Steinkjer
• Stjørdal
• Trondheim
• Ullensaker
• Øyer
• Ås

I tillegg har bydel Søndre Nordstrand i Oslo og Midtre Namdal Samkommune også fått sine søknader innvilget.

Vedlegg: Fylkesvis liste over alle kommuner som får støtte over tilskuddsordningen Modellutprøving – psykologer i kommunehelsetjenesten (pdf).

Ikkje alle med psykiske lidingar greier å oppsøkje hjelp sjølv. No satsar regjeringa 25 millionar kroner på byggje opp behandlingsteam som oppsøker pasientane der dei er.

I desse dagar får 16 slike oppsøkjande team over heile landet støtte.

– Eg er glad for at me no kan støtte etablering og drift av 16 behandlingsteam. Dei vil bidra til at menneske med alvorlege psykiske lidingar og rusproblem kan få hjelp i sin eigen kommune. Det er eit viktig mål i samhandlingsreforma å bygge opp behandlingstilbodet der folk bur, seier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Såkalla ACT-team (Assertive community treatment) har ei heilskapleg tilnærming til behandling, rehabilitering og oppfølging av menneske med psykiske lidingar. Ingen behandling finn stad på kontor – all verksemd finn stad der brukaren er.

– Behandlingsteamet vil bidra til at brukaren meistrar å bu i eigen bustad og kan ta del i aktivitetar i sitt eige lokalsamfunn. Teamet kan også hjelpe med tilgang til helsetenester og å halde kontakt med vener og familie, seier Strøm-Erichsen.

I Noreg er det oppsøkjande behandlingsteam frå Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Tilbodet er eit fagleg og økonomisk samarbeid mellom kommunar, distriktspsykiatriske sentre og staten.

Internasjonal forskning viser at oppsøkjande behandlingsteam kan auke effekten av behandlinga og redusere sjukehuskostnader. Undersøkingar har vist at både brukarar og pårørande er meir tilfredse med oppfølging og behandling av oppsøkjande behandlingsteam enn med ordinære tenester.

Vedlegg: Liste over team som får støtte (pdf)

Før sommeren får 236 kommuner 323 millioner kroner til rusarbeid. – Satsingen på kommunalt rusarbeid, på tilbud som egen rusakutt for ungdom, lavterskel helsetilbud og arbeidstiltak er med på å styrke det helhetlige tilbudet til personer med rusproblemer, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Som del av regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet er det i 2010 bevilget 323 millioner kroner til kommunalt rusarbeid, 59 millioner kroner mer enn i 2009. 236 kommuner mottar tilskudd før sommeren.

Tilskuddet skal bidra til å styrke kommunenes tilbud til personer med rusproblemer gjennom: 

• Egen rusklinikk for ungdom 
• Rusakutt og oppfølging til voksne 
• Lavterskel helsetilbud 
• Oppfølgingstjenester i bolig
• Arbeid/aktiviseringstiltak/arbeidsrettet oppfølging
• Væresteder, matutlevering og støttekontakt
• tannhelsetjeneste og helsestasjon

– Rusmiddelavhengige får dessverre for ofte et for fragmentert tilbud. Dette tilskuddet brukes i mange kommuner til å styrke oppfølgingen etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten. Det bidrar til et bedre tilbud til en svært sårbar pasientgruppe, sier statsråd Strøm-Erichsen.

Søknadsinngangen i 2010 har vært større enn midlene som er til rådighet. Regjeringen har i 2010 prioritert tilbudet i de store byene og randkommuner der det er mange personer med rusproblemer. 

– At interessen for tilskudd til rustiltak er større enn midlene som er bevilget for i år viser at vi er på rett vei, og at vi de neste årene systematisk må bygge opp kapasitet og kompetanse innen behandling, rehabilitering og ettervern. Dette er i samsvar regjeringens målsettinger fra Soria Moria, sier Strøm-Erichsen.

Det er landets fylkesmenn som har vurdert søknadene og innstilt på fordeling, mens det er Helsedirektoratet som vedtar tilskuddstildelingen. Etter sommeren vil det skje enkelte ekstratildelinger på bakgrunn av innkomne søknader. Alle kommuner som har søkt vil motta svar fra fylkesmannen.

Nærmere informasjon om tilskuddsordningen finnes på Helsedirektoratets hjemmesider, www.helsedirektoratet.no. For informasjon om fordelingen av tilskudd til de enkelte kommuner, se Fylkesmannen i det aktuelle fylke, www.fylkesmannen.no.

Last ned liste over kommuner som får tilskudd (pdf).

Regjeringen nedsatte fredag et utvalg som skal se på ordninger for pårørende med særlig tunge omsorgsoppgaver. – Utvalget skal se på grenser mellom offentlig og privat ansvar, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Et viktig hensyn i utredningen blir også hvordan pårørende – ikke minst kvinner – lettere skal kunne kombinere yrkesaktivitet med slikt omsorgsarbeid. Denne utfordringen blir stadig viktigere i forhold til den økende andel eldre i samfunnet.

– Målgruppen for utredningen er pårørende som påtas seg særlig tyngende omsorgsoppgaver over tid, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Utvalget skal se på dagens ordninger og modeller for framtidige ytelser, og skissere minst et forslag innenfor dagens omsorgslønnsordning.

Utvalget skal levere sin innstilling i form av en NOU innen 1. juni 2011.

Følgende medlemmer oppnevnes til utvalg for uredning av omsorgslønn:

• Kommunaldirektør Karen Kaasa, Sandefjord, (Leder)
• Seniorrådgiver Odd Arvid Ryan, Tromsø
• Fylkesdirektør Bente Wold Wigum, Trondheim
• Førstelektor Tone Elin Mekki, Bergen
• Lønns- og personalsjef Helene Holand, Gol
• Seniorforsker Snorre Kverndokk, Oslo
• Politiker Shahbaz Tariq, Oslo

Regjeringen satte fredag ned et utvalg som skal utrede en ny transplantasjonslov. – Vi må sikre høy kvalitet og sikkerhet når pasienter gjennom et så omfattende inngrep som organtransplantasjon, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Dagens transplantasjonslov er fra 1973. Utviklingen siden den gang har vært stor, både når det gjelder medisinsk behandling, men også krav til informasjon, medbestemmelse og pasienters samtykke. Utviklingen i internasjonalt regelverk har vært stor, og det pågår prosesser i EU, Europarådet og Verdens helseorganisasjon (WHO) som gjør at Norge må gå gjennom lovgivningen på området.

Helse- og omsorgsministeren ber utvalget se spesielt på tre områder:

Informasjon, medvirkning og samtykke fra pasienter og/eller pårørende

• Andre vilkår for organdonasjon, transplantasjon og obduksjon
• Organdonasjon fra barn under 12 år, barn mellom 12 og 18 år og personer som ikke kan gi samtykke selv
• Utvalget skal levere sin innstilling innen utgangen av desember 2011.

Følgende medlemmer oppnevnes til utvalg for utredning av ny transplantasjonslov

• Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, leder og medlem Hans Petter Aarseth – Oslo
• Seniorrådgiver Kristin Hagen Aarsland – Kristiansand
• Overlege Johan Arnt Hegvik – Trondheim
• Sykepleier Torgunn Syvertsen – Oslo
• Spesialist i neurokirurgi Hege Fredø – Oslo
• Pensjonist, tidligere transplantasjonskirurg Dagfinn Albrechtsen – Asker
• Overlege Bjørn Lien – Oslo
• Overlege Cecilie Alfsen – Oslo
• Overlege Christian Lycke Ellingsen – Sandnes 
• Pensjonert professor Knut Rasmussen – Tromsø
• Leder i Norsk rettsmedisinsk forening Per Lilleng – Bergen
• Overlege Sonja Eriksson Steigen – Tromsø
• Dr. polit. Anne Hambro Alnæs – Oslo
• Styreleder Gisle Nødtvedt – Oslo
• Universitetslektor Kristin Solberg – Tromsø 
• Nestleder i Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte Kolbjørn Breivik – Sandnessjøen

Tallet på legeårsverk i sykehjemmene økte med 10 prosent i 2009. – I Omsorgsplan 2015 har vi som mål å få flere leger inn i sykehjemmene. Det har vi greid, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Det er nye KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå som viser økningen i legedekning på sykehjemmene.

– Gjennom fylkesmennene har regjeringen bedt kommunene fastsette egne mål for legedekningen. Det er svært gledelig å se at flere leger jobber med eldre i sykehjemmene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Siden 2005 har det vært en samlet økning på 16.000 årsverk i omsorgssektoren.

– Ved valget i 2005 lovet vi 10.000 årsverk. Det oppfylte vi til gangs. Nå er vi godt i gang med å oppfylle løftet fra i fjor om 12.000 nye årsverk innen 2015, sier Strøm-Erichsen.

Kostra-tallene viser at kommunene satte inn 1.800 nye årsverk i omsorgssektoren i 2009.

– Dette er en svært gledelig utvikling. Det viser at kommunene satser tungt på omsorgstjenestene. Det som er ekstra gledelig er at økningen består i personell med helse- og sosialutdanning. Det betyr høyere kvalitet på tjenesten og økt trygghet for brukerne, sier helse- og omsorgsministeren.

111 prosjekter over hele landet får totalt 73 millioner kroner til samhandling i helsevesenet. 66,7 millioner kroner blir fordelt nå, resten senere i år. – Vi er glade for at det satses på samhandling landet rundt. Dette kommer pasientene til gode, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Regjeringen etablerte i år en tilskuddsordning der kommuner kunne søke støtte til utbygging av lokalmedisinske sentre og samarbeid om helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen har satt av totalt 73 millioner kroner til samhandlingsprosjekter landet rundt. 66,7 millioner kroner blir fordelt nå. Resten blir fordelt senere i år.

111 prosjekter fra nord til sør får nå støtte. Over 300 kommuner er involvert – også på tvers av fylkesgrenser.

Tilskuddsordningen har vakt stort engasjement, og det har kommet inn mange søknader.

– Dette viser med all tydelighet at interessen for samhandlingsreformen er stor, og at mange ser at den både er nødvendig og riktig, sier Strøm-Erichsen og Navarsete.
Samhandlingsreformen skal bidra til at helsevesenet kan møte den store og gledelige økningen i levetiden i Norge. Med en langt eldre befolkning vil helsevesenet vårt settes på helt nye prøver.

– Vi kan sikre et godt helsevesen for alle om vi skaper et helsevesen som forebygger sykdom, oppdager sykdom og dermed bidrar til at færre må legges inn på sykehus. Disse midlene er starten på denne satsingen. De skal forsterkes år for år og underbygges av juridiske og organisatoriske endringer for forbedringer av helsevesenet, sier helse- og omsorgsministeren og kommunal- og regionalministeren.

Strøm-Erichsen og Navarsete slår fast at samhandlingsreformen både er en tillitserklæring og en utfordring til kommune-Norge.

– Det er gledelig å se at kommunene tar utfordringen. Vi er sikre på at de også kommer til å vise seg tilliten verdig, sier de to statsrådene.

Pasientsikkerheten i Norden skal styrkes. For å unngå episoder med ”farlige” leger, har de nordiske helse- og sosialministerne besluttet at det innen utgangen av året skal være en økt adgang til utveksling av informasjon når nordiske statsborgere søker om autorisasjon som lege i et annet nordisk land.

De nordiske helse- og sosialministerne i har dag diskutert autorisasjon av helsepersonell i Ålborg. En viktig sak på agendaen har vært behov for bedre informasjonsutveksling på tvers av de nordiske landegrensene om personell som har mistet autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning eller fått advarsler fra tilsynsmyndigheter.

– Vi er svært tilfredse med denne gjensidige åpenheten, som bedrer pasientsikkerheten når man blir behandlet av en lege fra et annet nordisk land, sier de nordiske helse- og sosialministerne i en felles uttalelse fra møtet i Nordisk ministerråd.

Det har vært mye offentlig oppmerksomhet rettet mot helsepersonell som har forårsaket skader, hvor arbeidsgiver ikke har vært kjent med tilsynsanmerkninger fra annet land.

– Vi ønsker å skape størst mulig trygghet for pasientene. Vi har tidligere satt i gang flere tiltak i Norge på området. Vi har et strengt regelverk når det gjelder reaksjoner overfor helsepersonell. Samtidig ønsker vi å se på mulige forbedringer, også internasjonalt, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

De nordiske landene jobber nå for å få på plass en løpende informasjonsutveksling av tilsynsanmerkninger og liknende for leger. Sykehusene skal også få tilgang til slike opplysninger om jobbsøkere fra andre nordiske land.

– Både myndigheter og sykehus får adgang til opplysninger om tidligere problemer i den enkelte leges virksomhet, som når legen har fått alvorlig eller gjentatt kritikk fra landets tilsynsmyndigheter, sier Strøm-Erichsen.

Utvidet adgang til informasjon vil også gjelde tannleger, sykepleiere og annet autorisert helsepersonell.

De nordiske ministerne er også opptatt av å bevisstgjøre arbeidsgiverne i helsetjenesten på deres ansvar for å etterprøve opplysninger om autorisasjon og eventuelle klanderverdige forhold.

Stoltenberg-utvalget leverte i dag sin rapport til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. – Jeg er enig med utvalget at tilbudet til de mest utsatte rusmiddelmisbrukerne må bli bedre, sier helse- og omsorgsministeren.

Stoltenberg-utvalget som ble nedsatt i fjor har vurdert hvordan de mest hjelpetrengende rusmiddelavhengige kan få bedre hjelp.

– Utvalget ønsker større grad av samordning av tjenester. Dette er et arbeid som står sentralt i arbeidet med samhandlingsreformen, og som er spesielt viktig for personer med rusmiddelproblemer, sier Strøm-Erichsen.

Utvalget har også vurdert om heroinstøttet behandling kan være en del av tilbudet til de mest hjelpetrengende rusmiddelmisbrukerne.

– Dette er et krevende spørsmål, som vi må gå grundig inn i. Regjeringen har ikke konkludert i spørsmålet om heroinassistert rusbehandling. Uavhengig av konklusjonen på dette spørsmålet, er det behov for en forsterket innsats overfor personer med rusmiddelproblemer, herunder medikamentellfri behandling, sier helse- og omsorgsministeren.

Aldri har så mange fått behandling for sine rusproblemer som nå. Kvaliteten på tjenestene er betydelig styrket. Ventetidene til rusbehandling har likevel steget de to siste årene.

– En viktig forklaring på økte ventetider, er at flere blir henvist til behandling. Det er bra. Vi ser nå at en satsing på dette området har gitt resultater i Helse Sør-Øst, der ventetidene har gått ned første tertial 2010. Jeg har dessuten bedt alle de regionale helseforetakene arbeide for at ventetidene på rusbehandling skal gå ned i 2010. Jeg vil følge nøye med på denne utviklingen, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Utvalgets rapport vil bli sendt på høring. Helse- og omsorgsdepartementet vil føre en bred dialog med brukere, pårørende, fagfeltet og kommunene før saken legges fram for Stortinget.

Stoltenberg-utvalgets medlemmer:

• Thorvald Stoltenberg (leder)
• Forskningssjef Inger Lise Skog Hansen
• Biskop emeritus Sigurd Osberg
• Leder Gatehospitalet Marit Myklebust
• Spesialrådgiver Carl I. Hagen
• Prosjektleder Åslaug Haga
• Fylkesmann Erling Lae
• Statsadvokat Ellen Katrine Hætta
• Visepolitimester Roger Andresen

Stoltenberg-utvalgets rapport kan lastes ned her (pdf – 2 mb)

Helse- og omsorgsdepartementet er bekymra over bruken av alkohol og andre rusmidlar blant tilsette i helsesektoren. – Vi ønskjer derfor eit forbod mot å drikke alkohol åtte timar før arbeidstida startar, seier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm-Erichsen. Forslaget blir no sendt på høyring.

Statens helsetilsyn har uttrykt bekymring for at eit aukande antal tilsette i helsesektoren får kalt attende autorisasjonen sin på grunn av rusmisbruk. Berre i 2009 mista 66 tilsette i helsevesenet autorisasjonen sin på grunn av rusmisbruk. Av desse var 38 sjukepleiarar og 10 legar.

– Vi er opptekne av at pasientane skal ha tryggleik for at dei får best mogeleg oppfølging når dei kontaktar helsevesenet. Då seier det seg sjølv at vi ikkje kan risikere feilbehandling fordi tilsette er påverka av rusmidlar, seier Strøm-Erichsen.

Forslaget inneber også at ein kan pålegge prøvetaking ved mistanke om rusmisbruk, og framstilling for prøvetaking ved politiet si hjelp dersom helsepersonell nektar å avlegge prøvar.

– Eg ser at enkelte tilsette kan oppleve eit slikt krav som krenkande, men her må pasientsikkerheten komme fyrst. Det skulle berre mangle at dei same reglane som gjeld for tilsette i andre sektorar som flytrafikk og jernbane ikkje skal gjelde for personar som skal kunne redde liv, seier helse- og omsorgsministeren.

Høyringsnotatet er sendt til alle verksemder i helsetenesten, alle arbeidstakarorganisasjonar som organiserer helsepersonell, pasientorganisasjonar, alle kommunar, fylkeskommunar og fylkesmenn, departement og direktorat, politi og andre. Høyringsfristen er 15. september 2010.

Høringsnotat om pliktmessig avhold for helsepersonell – forslag om lovendring og forskrift